lørdag 30. august 2008

Tiden går...

Det gjør den iallfall for Bella Swan. Dessverre. For hun er hodestups forelsket i en vampyr, og nå har hun trådt over en grense: hun er atten, ett år eldre enn han noen gang kommer til å bli...
Boka heter Under en ny måne og er skrevet av Stephenie Meyer. En GOD, skikkelig pageturner! Nesten Harry Potter and the Deathly Hallows-spennende (den siste boka i HP-serien, for de som ikke visste det.)
Under en ny måne er bok nummer to. I den første møtte Bella den farlige, men overnaturlig vakre vampyren Edward, og de ble et par. Et sterkt, men langt fra uproblematisk forhold! Nå (SPOILER SPOILER SPOILER!) forsvinner han, og i fortvilelsen snur Bella seg mot den blide og varme sekstenåringen Jacob Black, som bor i et indianerreservat med levende myter om "de kalde" (akkurat: vampyrene!). Hun prøver å bli kvitt marerittene og fylle det store, tomme hullet i hjertet. Og hun merker at når hun gjør ekstreme og farlige ting, kommer Edwards stemme til henne for å advare henne. Dermed oppsøker hun slike situasjoner bare for å ha litt av ham hos seg. FARLIG.

Ei god bok skal ha både ytre spenning (noe skjer med personene) og følelsesmessig spenning (noe skjer inni og mellom personene). Det må virke naturlig og realistisk, uansett hvor mange blodsugere og varulver som dukker opp! Det syns jeg Meyer greier å få til.

Forresten: tenkte jeg skulle vise dere traileren (teaser trailer) til film nummer en. Var ikke helt fornøyd med valget av Edward - kjekk er han nok, men ikke vakker, denne Cedric Diggory - men, men. Forfatteren er visst fornøyd.



Enjoy!

søndag 24. august 2008

Å reise

Reis til et ukjent land
- møt nye venner
Vær der,
nyt de nye luktene,
lukk øynene og føl
Opplev eventyr.

Magien er der
helt til du sier "det er ikke mulig!"
Da forsvinner
leketøysbutikken
og Robinsons øy.

Så vær forsiktig
- men husk også
at du alltid må hjem igjen,
hvor trist det enn måtte være.

Ta magien med deg inn i hverdagen.


smf -09

fredag 22. august 2008



Henta fra: Unshelved

På bibliotekarutdanninga lærte vi om referanseintervjuet. Veldig viktig. Takk for en perfekt demonstrasjon, Dewey.

søndag 17. august 2008

Uuuhahahaha

Grøss har jeg ikke lest for mye av. Ser ikke på grøsserfilmer heller; jeg blir for redd. Tror ikke jeg har tapt så mye på det heller.

Men jeg liker det litt eventyrlige. Og jeg ville utfordre mine egne redsler. Så jeg tok fatt på et par skikkelige gysere!

Først Blod av Ulf Tannberg (funnet på kasseringshylla, forresten). Fortelleren er en vampyr med sans for unge ofre. Han ble selv lokket av Auguste, en eldgammel blodsuger, inn i et merkelig hus. Og så var det igrunnen gjort. Herman har startproblemer i sin nye tilværelse; han strever med rester av menneskelige følelser i møte med ofrene. Naturlig nok ser han på seg selv som overlegen (det skulle bare mangle), men livene deres interesserer ham på et vis.
Boka fikk meg til å tenke litt på klassiske skumle fortellinger (Frankenstein, Dracula). Det er ikke så mye blod og gørr, selv om tittelen sier noe annet. Det skumle er egentlig den følelsesløse beskrivelsen av Hermans og de andre vampyrenes skjødesløse forhold til sine ofre.
Ulf Tannberg skal være et pseudonym for en etablert skjønnlitterær forfatter. Jeg lurer på hvem det kan være?

Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist. Denne var faktisk eklere. For her våkner de døde opp og går rundt som robotlignende, sjelløse zombier. En av dem er Eva, en ung kvinne som nettopp har omkommet i en ulykke og etterlatt seg mann og barn. En annen er den lille gutten Elias, som har rukket å ligge i graven i et par måneder og ser ut og lukter deretter. (Er det nødvendig med så nitide beskrivelser av råtne armer, oppblåste tarmer og hvite øyne?)
Samfunnet vet ikke hva de skal gjøre med disse udøde som våkner opp i hundretalls. Akutten? Asylet? Eller en egen koloni? Og hva er etisk riktig - drepe dem (hvis en klarer det) eller gjøre "livet" så behagelig som mulig?
Midt i alt det ekle var det faktisk noen fine partier. De bare sugde jeg til meg. Og håpet på at det ikke fulgte med noen bittesmå, hvite larver.

Neste: Rasputins hevn av Guy Didelez. Mer avdempet grøss for de yngre leserne. I den første boka om den onde buktalerdukka Rasputin (som jeg leste for et par år siden) klarte fire nederlandske venner - Bram, Bert, Peter og Sofie - å kaste dukka i elva. Men det betydde ikke at den var ødelagt. Neida, den dukker opp hos deres nye vennskapsklasse i Belgia. En av guttene der er tydelig merket av Rasputins mørke ondskap. Hva skal de gjøre? Vel, de tar ham med seg tilbake, for å gjøre det av med ham for godt. Ikke så enkelt, det, faktisk. For Rasputin har sin egen vilje.
Ikke så veldig nyskapende egentlig - men grei, og veldig spennende til tider.

Så til slutt: Tunneler av Rod Gordon. Denne skulle være veldig bra, hadde jeg lest. Og den var ganske bra. Men jeg opplevde noe merkelig: det fantastiske innslaget (en underjordisk verden med tunneler og store, skumle byer) gjorde at jeg kjedet meg. Jeg ville helst hoppe over det og inn i vår verden igjen.
Handlingen? Å ja.

14 år gamle Will opplever at faren blir sporløst borte etter omfattende gravearbeid i gamle tunneler. Han og kameraten Chester graver seg inn i en av dem og går milevis nedover i jorda, der de blir fanget og forhørt på grusomme måter. Will slippes fri og får en stor overraskelse: "Kolonien" var faktisk var fødestedet hans, men han ble tatt med til Overjorden som liten. Nå får han en ny bror, Colin. Men Chester er igjen i fengselet. Han må befris for enhver pris.
Jeg kom til å tenke på Rumo, eller kanskje helst The City of Dreaming Books. Jeg begynner nesten å bli mørkeredd. Kommer til å holde meg unna tunneler så langt det er mulig!

Fenomenet

En skikkelig ungdomsroman! Jeg har lest noen av dem i det siste, og det slår meg at jeg i grunnen liker amerikanske bøker. Er det det at en overvekt av oversatte bøker kommer nettopp fra USA eller England? Er det det at kulturen er kjent, likevel litt eksotisk, gjennom diverse tv-serier og filmer? Eller er de rett og slett godt skrevet?
Jeg likte iallfall Fenomenet av David Klass.

Plottet er lagt på forhånd. En atletisk og kjekk ung skolefotballspiller, Joe Brickman, strever med å få laget sitt opp og fram. Ikke så lett, siden de er veldig gode i forsvar, men ubrukelige i angrep. Fra soveromsvinduet kan Joe se nabojenta Kristine. De har alltid vært venner, men det har aldri blitt noe mer. Det angrer Joe intenst på når et brasiliansk fotballgeni, populært kalt Fenomenet, begynner på skolen. Han tar raskt over Kristine, og hva med laget? Plutselig er de usårbare med sin nye spiss. En spiss som dessverre legger seg ut med en beryktet guttegjeng, og de andre må ta støyten. Blant andre Joe.

Selv om ingen ting overrasket meg, syntes jeg altså at boka var god. A joyable read.

torsdag 14. august 2008

tirsdag 5. august 2008

Ei god bok til

Så var det Skogen av Tana French.
(Her må jeg prøve å holde pennen i tømme og ikke røpe for mye av handlinga. For en thriller av dette formatet legger opp til at du skal bli overrasket og intenst spent. Og det ble jeg!)

Handlinga i korte trekk: en irsk 32-åring, oppvokst i en småby utenfor Dublin, får en helt spesiell sak i hendene sammen med sin makker Cassie. De skal etterforske et barnemord i Robs småby. Som tolvåring overlevde han selv et mystisk overfall der bestevennene hans forsvant i den store skogen.

Rob/Adam går inn i oppdraget med åpne øyne. Men etter hvert angrer han bittert.

Skogen er en psykologisk thriller. I tillegg til den vanlige krimgåten - som var spennende i seg selv - fikk jeg noe mye bedre: et intenst portrett av en mann som kjemper mot uhyrer i og utenfor seg selv.
(Uff, det hørtes forferdelig anmelderaktig ut!)

I alle fall: beste boka på lenge!