Har nå blitt ferdig med bok 3 i Septimus Heap-serien av Angie Sage: Alkymi. Fremdeles spennende. Lenge siden jeg leste bok 1 og 2, så det var litt vanskelig å huske detaljer som hvordan Septimus traff dragen Flambert, hva en tråkletass (unnskyld! tustetass) har å gjøre i en slik fortelling og hvordan og hvorfor Simon ville drepe sin egen (halv)søster Jenna. Likevel kunne jeg nyte boka.
Den unge Septimus forsvinner inn i et speil og en tidsport og havner hos en alkymist som han beundrer, men som fange 500 år tilbake i tid. Han lager miksturer og deltar i boktrykking og sådant. Dermed må prinsesse Jenna ut og redde ham.
Jenna får hjelp av den før nevnte dragen Flambert (som ustanselig tenker på mat og bare motvillig spyr ild), den sky, men trofaste "jervegutten", halvbroren Nicko (som har klaustrofobi, men ellers kan brukes til mye) og den åndeskuende handelsjenta Snorre Snorresson (faren, som nå er et gjenferd, var sikker på å få en gutt).
Men den største fienden er slett ikke alkymisten Marcellus, men moren hans, den forferdelige barnedreperen og levende andunge-eteren Edelille. Hun var dronning for fem hundre år siden og har aldri villet gi kronen fra seg. Og mens hun lever et halv-liv jakter hun på alle mulige arvinger... for eksempel Jenna.
Veldig fantasifullt, veldig spennende.
Nå er jeg i gang med bok 4: Toktet. Her blir det mer om forræderen Simon, som rystet meg sånn i andre (?) bok. Akkurat som Miras bror i Demonene hvisker glemmer han slektsbånd for det høyere godet og hevnlyst. Grusomt.
Jeg ser at jeg ikke har skrevet noe om bok 2. Fy meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar