Å nei å nei

Bok fem i Septimus Heap-serien kommer ikke før neste september. På engelsk! Katastrofe!
Jeg begynner å bli glad i disse figurene, faktisk.

Nå er siste boka - Toktet - ferdiglest. Her er det to tokt på programmet: 1) redde Nicko og Snorre, som er strandet i tiden, og 2) (fordi Septimus dessverre får toktsteinen)følge skjebnen ut på en farefull reise som ingen lærling til nå har kommet tilbake fra.
Når Sam (Septimus' bror) åpner døra til et snøhvitt, ugjestmildt landskap, får jeg assosiasjoner til Tidshjulet. Selve tidsreisen kan også minne litt om den siste Artemis Fowl-boka og om døråpner-scenen i magidepartementet i Harry Potter og Føniksordenen. Likevel er det mye unikt og fantasifullt hos Sage.

For de som lurte på det: jo, Simon kommer tilbake. Som en angrende synder, bare opptatt av å få sin kjære søkeball Sniff tilbake. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har problemer med dette plutselige omslaget?:)

Jeg har også lest bok nummer to i Tegnets forsvarere - Pakten. Denne serien er en mer klassisk fantasy (eller eventyr), uten sprø innfall og magiske duppeditter. Baksideteksten sier sitt: "Pakten er en storslagen skildring av to familier, deres dyrekjøpte forsakelser for å skape fred, og om kjærlighet på tvers av landegrensene." Dette er alvor. Bøkene til Kapelrud kan sammenlignes med Ringenes Herre (men ikke så storslagen), I Otorienes tid (men ikke så japansk) eller Horngud-serien til Bull-Hansen. Kanskje mest den siste. Enkel, men fengslende. Men i denne boka var det vanskelig å skjønne hva rammefortellingen om Louis MacKenzie hadde å gjøre med Alfabeta-Nia.