tirsdag 20. januar 2009

Å være populær

De to første månedene av året har jeg fått nok å henge fingrene i, både hjemme og på jobben! I kveld skal jeg for eksempel på bokgruppe, der vi skal diskutere Gullfisken av Le Clezio (nobelprisvinner), men skulle også vært på korøvelse. Kan jeg få lov til å dele meg i to, bare sånn cirka av og til?

Gullfisken er en perle av ei bok. Jeg klarte ikke helt å identifisere meg med hovedpersonen, ei marokkansk jente som stjeler som en ravn og alltid er på flukt fra ett eller annet (til og med berømmelse i USA! Wow!), men det var så VAKKERT! Poesi på høyt plan.

For å forberede meg til bokprat for lærerne på en barneskole har jeg samlet sammen noen aktuelle bøker. En av dem er virkelig et positivt bekjentskap, nemlig De utrolig utrettelige gapperne fra Fripp (utrolig lang tittel) av George Saunders. Denne må ALLE lese, store og små!
Det er en fabel om omtanke og ansvar for andre mennesker.

Vi får høre om den knøttlille bygda Fripp, der stakkars Kapabla strever med å fjerne gapperne (aggressive oransje nøster) fra geitene sine tre ganger om dagen. Ikke nok med det, hun må male all maten hvit, fordi faren vil huske på Kapablas mor. Faren mener også at Kapabla ikke skal klage, for i uminnelige tider har barna i Fripp plukket gappere og elsket det.

Det hele topper seg når de gapperne som før satte seg på geitene til de to naboene finner ut at Kapablas hus faktisk er nærmest stedet der de kommer fra! Alle samler seg hos Kapabla, geitene detter i bakken av tyngden, og Kapabla blir helt overarbeidet.

Da er det naboene settes på prøve. Vil de hjelpe? Nei, de nyter den nyvunne fritiden sin. Og de har tusenvis av unnskyldninger. Det er sikkert meningen at Kapabla skal ha dette ekstraarbeidet, det er nok fordi hun ikke er flink nok at hun strever, osv. Kanskje til og med Gud vil at det skal være sånn.

Selvfølgelig lønner ikke en slik umenneskelig holdning seg! Slutten er veldig bra.

- Ellers har jeg en Anne-Cath. Vestly-time på programmet, et klassebesøk...
Rydding og registrering av flere hundre bøker på et skolebibliotek. Sånne småting.

Ingen kommentarer: