mandag 23. mars 2009

Kan eg gjørr någe med det?

Når eg ser at tunge skyer
trekke mørknå øve oss,
når eg ser de slibe kniver
og legge opp te det å sloss,
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?

Når eg ser at någen stige,
mens de tråkke andre ner,
når eg ser at mange skjelve
og bøye av for det som skjer,
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?

(Sigvart Dagsland/Gunnar Roalkvam)

Jeg ga etiske gaver til bestemor og bestefar til jul. Tror det var skriveutstyr til en elev i Gambia eller noe sånt. Og så ei geit. Alt i troen på at det lille jeg bidrar med gjør en forskjell. Det høres nesten flaut lite ut.

Tenk på de sultne barna i Afrika...
Ja, men rikingene gjør jo ikke det, de propper seg jo med alt mulig og bruker opp statsbudsjett på klær!

Jeg leste nettopp boka Steffen tar sin del av ansvaret av Christian Valeur. Den tar opp disse vanskelige tingene på en lett og humoristisk og samtidig djupt seriøst måte.

Steffen er vokst opp med sølvskje i munnen og tenker ikke over det med miljø og sånn. Men så møter han søte Kjersti fra Sogn som er medlem i Natur og Ungdom. Hun er radikal og aktiv. Kjekt at Steffen får noen nye idéer! Men dessverre går det nye miljøengasjementet over alle støvleskaft. Han skjenner på kjæresten som kaster søppel på feil sted, irriterer livet av kameratene sine med evige taler om co2 og spiser opp restene fra serveringen på kafeen. Til slutt reiser han på familiehytta og prøver å klare seg helt uten strøm. Vel... det går ikke så bra.
Inni fortellingen om hytteturen kommer tilbakeblikk med dialoger (som er skrevet på en artig måte, der hver person har sin tabulatoravstand), facebook-lister og msn-chat.
Dette er en av de unike bøkene, de som en ikke glemmer.

Men så. Hva kan jeg gjøre med "det"? Fikk nettopp et brev fra en hjelpeorganisasjon i dag. De skriver at jeg har fått en siste sjanse til å gi en pengegave som vil bli firedoblet på vei til et fattig land.

Kan jeg gjøre en forskjell?

Jeg så et program fra Etiopia her om dagen der idealistiske helsearbeidere drev et sykehus for unge jenter med en spesiell sykdom. Den ene sykepleieren sa: Jeg kan ikke tenke på hvor umulig det er å hjelpe alle, da kommer jeg ikke videre. Jeg hjelper en og en...

Ingen kommentarer: