"-Er du i trøbbel nå?
Erik så på henne med et mildt blikk, og tok samtidig tak i armen hennes."
"Da han kom tilbake, så Tone på ham med øyne som strålte så varmt at han smilte sjenert til henne."
"Da hun kom løpende mot ham, ble han knallrød i ansiktet. Øynene hans lyste blidt mot henne, og munnen var et eneste stort smil."
"Erik så ned på henne og smilte mykt. Forsiktig la han hånden sin over hennes og klemte til."
"Eriks stemme var full av latter i andre enden."
Disse sitatene er hentet fra ei bok som heter Hulderhaugen. Jeg lurer på om det er bare meg som reagerer på de adjektivene som er brukt om den fjortenårige gutten Erik og den tolvårige jenta Tone? Kanskje det bare er et "forelska" språk?
Vil gjerne ha kommentarer på dette:)
2 kommentarer:
Hadde blitt MEGET forundret om denne forfatteren blir innstilt til debutantprisen for 2009 for å si det slik!
Jeg ble veldig forstyrra av språket. Fortellinga i seg selv (plottet) er interessant:)
Legg inn en kommentar