torsdag 21. mai 2009

Ta-ta-ta-ta! Oppdatering!

Bøker jeg har lest sia sist:

1. Kosmisk av Frank Cottrell Boyce. Hvorfor kan ikke norske forfattere skrive om tolvårige gutter som er så høye at kan leke voksne og som havner i det digre verdensrommet sammen med bortskjemte (egentlig jevnaldrende) barn?
(Eller, forsåvidt, gutter som kan snakke med løver eller ulvinger som møter bablende keisere og torturrustninger?)
Innta fantasiens verden, folkens:)

2. Alias Grace av Margaret Atwood. Måtte bare lese litt mer av denne forfatteren! Her handler det om ei ung jente på 1800-tallet som har vært med på to grufulle mord - eller har hun det? Den unge legen Simon Jordan møter henne for å nøste opp i saken. Fortellingen deler seg mellom de to - Jordan (som strever med søvnløshet og en pågående husvertinne) i 3. person, Grace i 1. person. Vi får vite om den harde oppveksten hennes i Irland, skipsreisen der moren dør og hun blir alene med en tølper av en far og små søsken, problemene med å skaffe seg en god huspost og - etter hvert - hendelsene som ledet opp til Mordet.
Her finner du også spiritistiske seanser, lappetepper og sjalu gårdsgutter. Menneskelighet og grusomhet. Og minner - et tema som også er viktig i Katteøyet.

3. Sug av Heidi Linde. Fort lest og lite original (se punkt 1) - den kjente fortellinga fra utallige bøker og filmer (helt fra Stolthet og fordom) om jenta som er forelska i en kjekk tosk og gjør det hun kan for å imponere ham, men som til slutt (spoiler!) finner ut at den egentlige helten - i dette tilfellet en rocka, uvennlig farløs gutt - var der hele tiden.

4. 31 almanac road av av Lisa Jewell. Engasjerende forviklingshistorie der alt skjer i naboleiligheter: 1) et minikollektiv bestående av en jente og to kamerater som kjemper om hennes gunst (hun faller for feil kamerat); 2) et ektepar som sliter på grunn av usikkerhet og sjalusi og 3) en lekker femme fatale som er innblandet i alle konfliktene.
Kjempebra kosebok!

5. Parasittjegeren av Eoin Colfer. Leste denne i en periode der jeg er litt lei av fantasy og science fiction (bombe!!!!), så jeg bladde litt fort igjennom den. Ikke noen tøffe alvekapteiner og demoner her, såvidt jeg husker, mer en klassisk, fantasifull fremtidsvisjon der foreldreløse gutter blir sperret inne i arbeidsleirer og sporet med tekniske dippedutter. Cosmo Hill er ingen Artemis Fowl, han er av den mer usikre og - ikke minst - uselviske typen, men han får bruk for det lille motet han har. Tror nok at denne boka kan vokse i mine øyne hvis jeg tar den fram igjen om en måned.

1 kommentar:

elis lesebabbel sa...

Ad "Parasittjegeren". Syntes den begynte bra men akkurat den ble litt heseblesende for meg! liker ellers det meste av Colfer.