mandag 3. august 2009

Go to Memphis (nei, var det Thebe?)

- Jeg husker henne så godt den dagen. Hun ville bli vakrere med årene, føre seg roligere og mer verdig, men aldri mer ville hun utstråle en så blendende glans av jomfruelighet. Hvert eneste mannfolk ombord merket den utstrålingen, selv krigerne på roertoftene. Verken jeg eller noen av de andre klarte å holde blikket fra henne. Hun vakte dype lengsler i meg og minnet meg om min utilstrekkelighet, for riktignok er jeg evnukk, men jeg hadde opplevd erotikkens gleder før jeg ble kastrert.
(Hapi - Elvegudinnen, s. 7)

Det er den velsette og ansvarsfulle slaven Taita som forteller om sin herskerinne, rikmannsdatteren Lostris. Sammen med en jaktgruppe ledet av den unge, barske krigeren Tanus seiler de på Nilen og ser etter flodhester - dyrene som er legemliggjøringen av gudinnen Hapi. Jakten blir dramatisk, og det er også resten av boka. Her er det uventede, altfor realistiske skuespill, en pervers kakse, en svak farao som driver landet i undergrunnen med rikdomstørsten sin, villmenn som herjer Egypt ... også den håpløse kjærlighetshistorien til Tanus og Lostris. Forsåvidt Taita også, men han faller utenfor.

Nå har jeg lest bok 4 i serien fra før og vet at Taita får lønn for tålmodigheten og lengselen sin, men på en annen måte enn en skulle tro... BLE DU NYSGJERRIG NÅ?

Har to bøker igjen. Hvorfor sitter jeg ved PCen da?

Ingen kommentarer: