Rekapitulasjon

(rekapitulere = sammenfatte i hovedpunkter; resymere. Ordnett.no)

Før ferien i Lyngdal leste jeg et par bøker som jeg ikke har skrevet noe om. Jeg er skrudd sammen på en sånn måte at jeg samvittighetsfullt må skrive litt om alle bøker jeg har lest - iallfall lest og likt - so here it goes.

1. Kate Mosse: Gravkammer. Kjempespennende.
Dette er akkurat min type bok; en av de etter hvert ganske mange i adventure-sjangeren. (Skal tro om den fikk en oppblomstring etter filmatiseringen av Da Vinci-koden, akkurat som fantasy-sjangeren etter Harry Potter og Ringenes herre?) Adventure-fortellinger har ofte en helt som må løse oppgaver og møter motstand på veien mot et mål. Fantasy er vel egentlig en form for adventure.

"Da Vinci-plottet" ser ut til å være populært: en forsker av ett eller annet slag finner en kode som fører ham/henne til en skjult skatt eller hemmelighet.

Gravkammer handler om et kapell i Sør-Frankrike, et kapell som huser veldig mørke, hundre år gamle hemmeligheter. Amerikanske Meredith kommer til Paris for å forske på Claude Debussy, men ender opp med å forske på noe helt annet: sin egen forhistorie. Hun er også fanget av mysteriet med en tarot-kortstokk der en av figurene ligner på henne. Og hun reiser til hotell Domaine de la Cade i Carcassonne.
Der blir nåtiden etter hvert flettet sammen med fortiden, som vi får glimt av utover i romanen: den unge Leonie reiser i 1891 til det samme huset i Carcassone med broren sin og, nysgjerrig som hun er, oppdager de forferdelige hemmelighetene med kapellet og kortstokken. Disse må Meredith oppdage på nytt før det er for sent...

2. Lucifers evangelium av Tom Egeland. Min første digibok (lydbok lagret på en avspillingsboks)! Her er det også mye action.
Egelands første bok om albino-arkeologen Bjørn Belto, Sirkelens ende, har blitt kalt for den norske Da Vinci-koden. Som Brown er Egeland spesielt opptatt av religiøse myter og artefakter, og fanatiske sekter stikker kjepper i hjulene for helten. Altså adventure, men av et mer realistisk og fysisk slag enn i Gravkammer.
Sa jeg realistisk? Vel, når Lucifers evangelium til slutt - SPOILER SPOILER SPOILER - lanserer en teori om at ruinene av Babels tårn huser et 4 meter langt romvesen, må jeg bare le. Sirkelens ende og bok 2, Paktens voktere, holdt seg iallfall godt plantet i vår verden!
I tillegg er det litt mange personer og ikke minst myter å forholde seg til, lydbok eller ikke.

3. Slangeringen: Døden er her av Liv Margareth Alver. Denne var kjempebra. Gleder meg til neste bok i serien. Døden er her er en såkalt historisk fantasy med handling fra vår verden, nærmere bestemt Europa ved slutten av 200-tallet. Tre ungdommer i helt forskjellige livssituasjoner - en norsk høvdingssønn med synske evner, en romersk centurion-datter på flukt og en germansk slavegutt - legger ut på reiser som fører dem til hverandre.
Boka var spesiell. Klarer ikke å sette ord på det. En scene der høvdingsønnen og en venn gjemmer seg på en høyde får meg til å tenke på Ringenes herre, men det gjorde meg ingen ting.
Anbefales.

- Jeg kunne hatt veldig lyst til å skrive mer om Tilfeldigvis, som jeg leste i ferien. Den var veldig god, spennende og spesiell. Bare se på forsida - mørk natt, blå røyk opp fra et kulelignende lys i hånda til en tynn mann med lyseblå, snille øyne og en eksepsjonelt lang nese. Skjønner ikke hvorfor jeg ventet så lenge med å lese den.
Men jeg har ikke tid nå... beklager, Arial Footlight... vil iallfall anbefale deg til de som vil ha ei god historie!

På togturen til Ål leste jeg Nilens hemmelighet av Wilbur Smith, kjøpt for 10 kroner på et kjøpesenter. Så fascinerende; jeg leste boka i ett sitt (bare avbrutt av togbytte). Ikke rart at jeg nå har kjøpt resten av kvartetten om vismannen Taita i oldtidens Egypt. Her er det overnaturlig spenning i flere betydninger av ordet.
Mer kommer!