På vent

I går gjorde jeg en dum ting. Instinktiv, men dum.
Jeg var på besøk hos ei venninne med ei lite bibliotek av ei bokhylle i kjelleren. Nye og gamle titler.
Jeg MÅTTE bare bort og se!
Og da var jeg solgt.

To bøker av Tom Egeland fikk jeg med meg. Burde kanskje fått skrekken etter Lucifers evangelium, men disse så så spennende ut at jeg bare MÅTTE!

Jeg har en sånn indre, plagsom, nesten overnaturlig trang til å fylle ventebokhylla mi med bøker som jeg sannsynligvis aldri får tid til å lese.

Nå på vent:
- Lykka er ein sjeldan fugl (Ønskebok-bok, langt oppe på lista altså)
- De to siste bøkene i Shikasta-serien (håper de er bedre enn den tredje)
- diverse nye ungdoms- og barnebøker
- de to bøkene av Tom Egeland
- ei bok om en autist
- osv, osv.

Akkurat nå leser jeg bok fem i Ulvebror-serien av Michelle Paver. Leste de fire første i ferien; utrolig bra. Ser at jeg ikke har skrevet om dem her på bloggen. Fy meg. De er veldig fascinerende, skikkelige pageturnere.

Hovedpersonen Torak er alene i verden etter at faren ble drept av en bjørnedemon. Han får et ublidt møte med Ravneklanen, men den blir han senere opptatt i. Han får ei ny venninne, Renn, som følger ham trofast gjennom mange farer. Sist, men ikke minst, får han en ulvebror, en ulvevalp som han lærer å kommunisere med.

Det er ikke småtteri Torak opplever - skattejakter, et fredløst liv, kamp mot grusomme trollmenn på havet, i isødet og i skogen. Han er en typisk helt, men likevel sårbar. En jeg har blitt både sint på og glad i.