onsdag 22. juli 2009

Ferielesning - kort og godt

Ei høy bunke med bøker fra tre ukers ferie ligger og venter på å bli beskrevet og bedømt, eller iallfall bare nevnt. For vriens skyld kommer det nå ei liste med utvalgte sitater:

Quo Vadis av Henryk Sienkiewicz (gamle Roma, spennende, intens):

"Man må ha forstand nok til å skjelne de behagelige fra de ubehagelige bedragerier." (s. 7)

Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius (Edgar Allen Poes liv, skuffende, ekstremt):

""Du kommer til å bli berømt, og så kommer det du har skrevet til å bli virkelig."
Edgar reiste seg og gikk bort til gutten.
"Ikke si sånt."
"Det er sant," skrek Samuel." (s. 64)

Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznick (fascinerende grafisk eventyr - burde hatt ei tegning her):

"Hugo fulgte med mens den mekaniske mannen dyppet pennen i blekket enda en gang. Så flyttet den hånden i posisjon og ... signerte med et navn." (s. 259)

Englejakt av Ingelin Røssland (irriterende ufordragelig anti-Frøken Detektiv!):

"Her er ingen måne i sikte, berre ei berrføtt mormor som dansar på kjøkengolvet i sin oransje kjole med sitt nesten oransje hår i fritt fall nedover skuldrene." (s. 45)

Trollmannens stav av Terry Pratchett (Skiveverdenen, verdens første kvinnelige trollmann):

""Så folk ser deg komme i hatten og kappen og de vet at du er heks, og det er derfor magien din virker?" sa Esk.
"Det stemmer," sa Besta. "Det heter hodeologi."" (s. 37)

Små guder av Terry Pratchett (skilpaddegud, anti-fanatistisk, sprøtt som vanlig):

""Vil jeg møte noen venner på veien?" sa soldaten.
MULIGENS." (s. 139)
(Skiveverdenen-lesere vet hvem som snakker i store bokstaver!)

Råd fra villmarken av Margaret Atwood (varme og kalde, minneverdige noveller):

"Hun vasser ut i sjøen, lar seg gli ned i vannet som mellom lagene i et speil, mellom glasset og sølvet. Hun møter dobbeltgjengerne til sine egne bein, sine egne armer, på vei uti." (s. 224)

Røverbruden av Margaret Atwood (sterkt om levende død femme fatale):

"Tony slutter å se. Hjertet hennes kjennes kaldt og sammenklemt, som en snøball. Samtidig er hun opprømt, anspent, som om hun ventet på ett ord, en kommando, kort og dødbringende. Fremad! Angrip! Fyr!"

Tilfeldigvis: Arial Footlights historie av Silje E. Fretheim (ideologisk, herlig original fantasy):

""Jeg ser dine venner. Dine fiender er litt vanskeligere å få tak på," sa Materie, etter to blink med de svære øynene.
"Kanskje det er fordi min fremste fiende opprinnelig var min venn," sa Arial" (s.567)

søndag 19. juli 2009

Harry Potter og Halvblodsprinsen

I går kveld så jeg endelig den nye Harry Potter-filmen, sammen med søstera mi.

Vi hadde forberedt oss godt med:
- høytlesing fra den engelske boka
- diskusjoner om skuespillere. Jeg har vært utrolig skuffa over yngre og eldre utgaver av karakterer, jf Tom Riddle/Voldemort og James Potter, samt Michael Gambon som Dumbledore.
- prat om forventninger i forhold til filmen. Den gangen boka kom lagde jeg et "kart" over viktige og uviktige scener.

Vi hadde begge sett noen trailere og intervjuer med filmklipp. Jeg var forsiktig med det, redd for at all spenninga skulle forsvinne. Hvorfor lager de egentlig 5 trailere? Og - som det skulle vise seg - trailere som viser for mye. (Jeg husker den ultimate skuffelsen jeg kjente på da jeg så Harry kysse Cho i traileren til forrige film!)
Lillesøster mente på sin side at filmklippene var verre, siden de viser lengre deler av filmen. Trailere får tross alt informasjon trykket inn på minimalt med tid.

Jeg hadde store forventninger. Ett av høydepunktene for sommeren!

Så satt vi der i kinosalen. Filmen begynte dramatisk; vi så hvordan Voldemort fikk mer og mer makt også i gompeverdenen (vår verden). Spektakulære dødseter-angrep, "rydding" av Diagon Alley og broer som falt sammen. Kjempespennende, dette lovet godt! Syntes ikke jeg hadde hørt Harry Potter-melodien komme, men det var fort glemt.

Så kom en nylagd scene der Harry sitter på en kafe og leser trollmannsavisen (The Daily Prophet?). Serveringsdamen flørter med ham og avtaler å møtes etter stengetid. Scenen tok kanskje så mye som ett minutt.
Jeg fikk en vond følelse i magen. Hvor skulle denne filmen hen? Men, tenkte jeg, filmskaperne hadde vel en mening med det. Til og med Dumbledore syntes visst det beundrerinnen var viktig å bemerke!

Dette var altså begynnelsen på en film som jeg dessverre ble skuffa over. Hvorfor?

Først og fremst fordi det var lagt til scener som kunne vært sløyfet (kafe-scenen, brann i The Burrow) og fjernet scener som burde vært med (Voldemort og Slytherins ring, kampen på Hogwarts).

Men også fordi det komiske aspektet fikk for mye plass. Det ble nesten som en magisk komedie med litt spenning i! - Jeg så Natt på museet 2 for ikke lenge siden, og den var så (forsøksvis) intenst morsom at den ble kjedelig. Dessverre fikk jeg noe av den samme følelsen i går. Både komiske og romantiske poeng ble dratt ut på grensen til det uinteressante og tok tid som kunne vært brukt til for eksempel forklaringer av Voldemorts jakt på horcruxene.

Var det ikke noe bra med filmen, da? Jo!
1. Til min store glede var Gambon en veldig bra Dumbledore her! I sin fjerde og siste film!
2. Tom Riddle som gutt/tenåring var også godt spilt!
3. Filmen var veldig bra teknisk! Kjempespennende at de her (som i boka) fjernet synspunktet fra Harry og lot oss se for eksempel Draco Malfoy mer. Flott musikk, vakkert gjort.
4. Jim Broadbent som den nye læreren i Potions, Slughorn, var helt perfekt (selv om søstera mi syntes han var for lite tykk)! Litt komisk, innbilsk og pompøs, men også glup og følsom. Her fikk de inn ei nydelig lita fortelling (ikke i boka) om Lily (Harrys mor) og en fisk hun gav til Slughorn.
5. God utnytting av mulighetene filmmediet har når det gjelder klipping av scener.
Skapet som Malfoy reparerer får vi i boka ikke vite noe om før helt på slutten, i en bisetning (døds-scenen med Dumbledore). Selvfølgelig skaper det litt ekstra spenning når vi ikke vet hva en skurk holder på med, men det er alltid en viss fare for det jeg kaller en Poirot-effekt: alt blir avslørt og nitidig forklart på slutten. MEN i filmen får vi følge prosessen på nært hold (nydelig vri med et mislykket undulat-eksperiment). Så Malfoy og skapet var bra.
6. Veldig fin scene med Harry og Dumbledore i grotta - jeg frøs på ryggen (selv om inferiene så ut som Gollum-monstre og ikke døde mennesker).

Men alt i alt føltes det som om filmen var noe fremmed, noe som ikke hørte helt til i Potter-universet og i mine tanker om trollmannen.

Skal nok se den igjen likevel!

onsdag 15. juli 2009

Sommerspenning

Juli er en spennende måned. Spesielt for ei jente som har to store opplevelser i sikte:

1. Sommerkveldsmusikk. Søstera mi og jeg skal framføre 8 sanger på en minikonsert i Lyngdal kirke. Reklame i Farsunds avis i dag; begynner å skjønne at dette er alvor.

I morgen skal vi prøve lyd på stedet. Og så blir det sang med piano, sax og orgel til:

Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenna stjerner i myrkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

(Sondre Bratland)

Andre stikkord: Andrew Lloyd Webber, Secret Garden, walisisk vuggesang.

2. En ung trollmann på kino. Sier ikke mer, men se her.

Ellers har jeg selvfølgelig lest litt i ferien, men det kommer ei liste senere. Tror jeg.

onsdag 1. juli 2009

Dikt i sommervarmen

Løvetannens bønn

Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel -
med alle de undrende øyne.

La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.

Harald Sverdrup