En av bøkene jeg leste som barn hette Polyanna og barna hennes. Den handlet om Polyanna, som da hun var barn begynte med å leke vær glad-leken (Glad game) da hun fikk et par krykker i stedet for ei dokke i presang. ("Så bra at jeg ikke trenger krykkene!") Hun utviklet leken og overførte den til andre, så de kunne se det positive i selv den mørkeste livssituasjon.
Polyanna betydde nok mye for meg og synet jeg fikk på meg selv og verden rundt meg. Jeg ville være positiv, vennlig, glad. Er ikke dette bra?
Wikipedia: "Termen "Pollyanna" blir brukt til å beskrive en person som alltid finner noe å være glad for uansett hva som skjer. Det er noen ganger brukt nedsettende og refererer da til en som er optimist på grensen til naiv eller nekter å akseptere fakta i en uheldig situasjon.
Jeg har nettopp lest ei anna bok. Den MÅ du lese! Den heter Livets lyse sider (engelsk: Bright-sided) og er skrevet av Barbara Ehrenreich. Undertittelen Hvordan den hemningsløse dyrkelsen av positiv tenkning har underminert Amerika sier det meste. Men hva er positiv tenkning? Er det ikke en Polyanna-måte å se verden på?
"Positiv tenkning" er et slags livssyn som startet i det små med "New Thought"-bevegelsen på 1800-tallet og som nå preger de fleste aspektene ved det amerikanske samfunnet: handel, religion, forskning, helse... Det handler ikke først og fremst om et positivt syn på menneskene rundt en, men om et fokus på personlige, subjektive (delvis åndelige) opplevelser (i motsetning til f.eks. objektiv forskning) og en blind tro på at "alt skal løse seg" - og i siste instans: "jeg kan tiltrekke meg alt jeg vil ha". På grensen til det naive og irrasjonelle, som nevnt ovenfor. Noen eksempler:
Motivasjon har blitt en business i seg selv, med utallige bøker, reklameprodukter og kurs som folk tror de trenger for å være Positive i en hard og ensom verden. For eksempel den kjempepopulære boka The Secret av Rhonda Byrne. (Hun hevder visstnok at en kan tiltrekke seg smykker i en gullsmedbutikk bare ved å ønske seg dem hardt nok.)
Kvinner med brystkreft oppmuntrer hverandre til å se på kreften som en gave, en mulighet til å starte et nytt liv - og blir anklaget for å være Negative hvis de klager over smerter og ikke ser noen mening med lidelsen. Det siste har forfatteren selv opplevd.
I businesslivet har såkalte motivasjonstalere spesialisert seg på å få oppsagte arbeidere til å "tenke positivt" - på oppdrag fra sjefen som bare MÅTTE kutte ned på noen stillinger. Kanskje sjefen fikk vite det på en sjamanreise på et motivasjonskurs for sjefer, der de hopper rundt og sier "Jeg er bra! Jeg får det til!"? Og Negative medarbeidere kan risikere å miste jobben hvis de setter fingeren på ting som ikke funker.
Såkalt kristne predikanter trekker tusenvis av mennesker til sine megakirker, der de får høre at Gud vil gi dem alt de ønsker seg - hvis ikke ville han jo ikke være noen allmektig gud. Selv er predikantene selvfølgelig et levende eksempel på denne Sannheten, ettersom de lever ustyrtelig godt i sine villaer med ørten badebassenger. Slike megakirker er lagd på bakgrunn av undersøkelser blant potensielle kunder.
Positiv tenkning bidrog det økonomiske krakket i USA, blant annet ved at predikanter som de over oppmuntret folk til å låne over evne ("Gud kan gi deg det!") og ved at businessmenn i viktige stillinger fokuserte på intuisjon og optimisme i stedet for å godta at ting rett og slett gikk ad dundas.
Og sånn fortsetter det. Kvalmende!
Det er viktig å huske at ikke alle amerikanere lar seg lure. Men USA er de ekstremes land...
Jeg kommer til å tenke på boka Vidunderlige nye verden av George Orwell, der menneskene blir manipulerte helt fra fosterstadiet gjennom gjentatte Sannheter som de selvfølgelig til slutt tror på.
Boka er filmet og ligger på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=WuiaT0nX9ls
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar