søndag 29. august 2010

Hester 1



Jeg har aldri hatt noe forhold til hester. Jeg var med på en ridetur med kusina mi for mange år siden. Rideturen varte noen få sekunder, i trav. Så datt jeg av, og klatret ikke opp igjen med en gang som jeg har hørt at en skal gjøre.
Mange barn og voksne er glad i hester, spesielt jenter. Er det fordi vi av natur er mer glade i dyr? Det fins også bokserier om disse firbente. Jeg tenkte jeg skulle gjøre meg mer kjent med dem.

Først svenske Lisbeth Pahnkes Britta og Silver-serie. Den tredje boka heter Britta saler sin Silver, og den kom først ut så tidlig som i 1967. Det merker du på latinpugging på skolen og 60-årsmote på fest (+ noen gammeldagse uttrykk), men ellers gjør det ingen ting. Det er forholdet mellom Britta og ponnien Silver som er viktigst.
15-årige Britta har fått Silver av foreldrene som trøst etter at den første hesten hennes døde. Når handlinga begynner er forholdet deres bare få dager gammelt, og alt er nytt. Britta må finne en stall, hun må lære ponnien å lyde seg og samtidig føle seg trygg, hun må få ham kastrert, han må takle å ha en vogn bak seg. Og til slutt kan hun prøve å ri ham.
Koselig serie! Tror faktisk jeg leste den en gang.

Kate og drømmehesten av Patricia Leitch foregår i det skotske høylandet. En familie flytter til et gammelt hus langt inni (fyll inn) for å komme seg vekk fra det travle livet i byen Stopton. Faren har vært tilsynslærer og skal nå tjene penger på å skrive bøker og lage pottemakeri. Barna - tolvårige Kate, en yngre bror og ei eldre søster - må begynne på nye skoler, og det byr på problemer. Læreren til de to yngste er en fortidslevning, med beltestraff og det hele, og Kate blir det nye utfrysingsobjektet. Det gjør det ikke bedre at hun er hodestups forelska og ikke klarer å følge helt med.
Den hun er forelska i er araberhesten Shanti. Det er en håpløs kjærlighet, siden Shanti er livredd etter å ha blitt mishandlet på et sirkus og nå streifer vilt rundt i markene. Kate har ett mål, en tanke i hodet: Shanti skal bli hennes.
Denne boka er på mange måter mer følelsesfylt og dramatisk enn Britta-serien. Kate er selv et typisk følelsesmenneske som handler først og tenker etterpå, hun drømmer og maler og er litt i sin egen verden. Det er intenst, litt urealistisk, kanskje?

Hold deg fast: i boka om Kate er det en bibliotekassistent og en bokbilsjåfør! Den førstnevnte er av hysj-hysj-typen og peker på Stille-skiltet med en fet finger, den andre er et helt forferdelig eksemplar som lar Kate dra av sted med uforrettet sak fordi de som bodde i Finmory House før henne ikke leverte tilbake bøkene.
Jeg sier bare, folkens: denne var sannsynligvis en psykopat.

Ellers har disse to bøkene en eldre gutt, nesten som en mentor, med i persongalleriet. Britta har Lasse, som hun nok er litt betatt av og som hjelper henne med Silver; Kate har den litt mystiske Ken som fulgte etter dem fra byen og som hjelper henne å redde Shanti fra uværet. Jeg har en idé om at denne eldre gutten er en gjennomgangsfigur i flere serier - men det vet jeg ikke før jeg har lest mer!

Ingen kommentarer: