Lesehesten fra Sørlandet: Reiseskildring 1: Ayatollah Highway

lørdag 3. mars 2012

Reiseskildring 1: Ayatollah Highway

Gyldendal, 2002

Ayatollah Higway kom i 2002, men er kjempeaktuell i disse dager, med nyheter om et valg som slett ikke alle iranere deltok i. Men selv om det snakkes litt (iallfall hviskes litt) om politikk i hjemmene Arne Svingen og Christopher F-B Grøndahl besøkte, og truslene fra det strenge regimet alltid er der som en mørk sky, er det slett ikke bare det vi får servert. Vi får lese om blant annet

glimt av Irans historie, fjern og nær (visste du at landet fram til 1935 ble kalt Persia? Og at Iran betyr "ariernes land"?)
halsbrekkende drosjeturer og stormramma flyturer Arne og Christopher var glade for å slippe levende fra
den verste flommen i byen Shiraz på femti år med tilhørende hopping og svømming gjennom gatene (men folk har visstnok et merkelig godt humør likevel)
en bortgjemt kjellerrestaurant der en nasjonal kjendis opptrer og en eldre mann våger å vrikke litt på hoftene (dansing er offisielt ikke lov)
ruinene av den digre byen Persepolis (tenk for et storverk!)
hjem der chadoren (heldekkende plagg for kvinner) forsvinner med en gang en kommer inn, der praten går løst og der utrolig mange faktisk har tilgang til parabol og internett (selv om den statlige sensuren blir verre og verre, ifølge BBC).

Familien er svært sjelden på restaurant eller tehus, rett og slett fordi det er slitsomt. I hjemmene kan de oppføre seg som normale familier, så man legger utfluktene til hverandre. Det er en kultur som strider mot deres tradisjoner, men man må tilpasse seg.(s.86)

Det er to skjønnlitterære forfattere som skriver denne reiseskildringa, og det merkes på en positiv måte. Språket strømmer lett, litt poetisk men ikke overdrevet, og av og til med et lite smil. Lett å lese og veldig interessant! Jeg tenker at de har vært heldige som har truffet iranere de kan snakke åpent med, om enn innenfor husets fire vegger, folk som rett og slett har invitert dem hjem til seg og tilbudt seg å være guider. Det er litt uklart hvor mye - om noe - som var planlagt på forhånd.

Jeg er ikke helt ferdig med boka enda, og er spent på om det kommer en eller flere historier fra iranske kvinner. De har mer å tape på å stikke seg ut. Jeg husker at jeg leste tegneserien Persepolis (Marjane Satrapi) om tida før, under og etter den islamske revolusjonen fra ei iransk jentes ståsted. Den anbefales! Persepolis har også kommet som tegnefilm.