lørdag 28. april 2012

Tre bøker med sterke følelser

Cappelen Damm, 2012
Monsteret kommer av Patrick Ness, med tegninger av Jim Kay.

Det gikk et nesten fysisk grøss gjennom femteklassen jeg var innom på en skole da jeg viste fram denne forsida. Og tittelen må jo bare borge for spenning!
Og ja, det er spenning her! Spesielt de utrolig virkningsfulle og mørke (med det mener jeg ikke svart-hvitt) tegningene hjelper på den grøssete stemninga.

Men først og fremst er det drama, følelsesmessig drama. For å sitere Heksa fra Nord:

Dette er ikke en standard bok om monster og uhygge. Dette er en bok om det å miste noen man er glad i og kunne gi slipp på den personen. Dette er en bok som får deg til å gråte, den får deg til å føle deg så fortvilet og frustrert.

Barlind-monsteret og marerittene som hovedpersonen Conor ser er bilder på det helvetet han går igjennom; med en far som bor i USA, ei kjær mor som blir kreftsyk og barn på skolen som gjør alt verre. Han reagerer med et ustyrlig sinne, et sinne som ødelegger. Det virker troverdig, det føles naturlig uansett hvor skremmende det er.

Men Monsteret er ikke bare et uttrykk for Conors følelser. Skapningen forteller historier som snur ting helt på hodet. Hvem er god, hvem er ond, og betyr det noe hvilke motiv en har for å gjøre valg? Helt mot slutten blir Conor nødt til å være ærlig mot seg selv og innrømme de mer mørke sidene av seg selv. Og for å holde på moren må han kanskje... slippe henne fri?

Boka var med i Cappelen Damms Bokbloggturne, les flere anmeldelser her.


Schibsted, 2010

13 gode grunner av Jay Asher.
Jeg har lest mye bra om denne romanen, men også anmeldelser som har gjort meg betenkt. Kan denne boka få noen til å gjøre slutt på livet? Etter å ha lest den vil jeg si: nei. Jeg tror ikke det. Men jeg håper at den kan bidra til større bevissthet rundt mobbing og hva det kan føre til.

Den norske tittelen gjør at en forventer nettopp gode grunner til at Hannah Baker tok selvmord. Den engelske tittelen, "13 reasons why" er mer åpen. Grunnene Hannah nevner spenner helt fra det passive (en veileder lar være å presse Hannah til å si hvordan hun har det) til aktive overtramp og overgrep som tar fra henne livslysten. Og jeg har litt problemer med at de som "bare" ikke sa noe eller ikke fulgte opp skal føle skyld for et så alvorlig valg. Det har også hovedpersonen Clay, som finner ei pappeske med kassetter fra Hannah og hører på alle sammen fordi hun skal snakke til ham på en av dem. På YouTube kan du høre den ene.
Jeg for min del klarte ikke å legge boka fra meg, den er bygd opp på en måte som holder spenninga ved like.

Her har jeg anmeldt ei anna bok om selvmord, der leseren står HELT UTEN forklaringer når boka er ferdig lest.


Cappelen Damm, 2012
Min tid kommer av Nina Vogt-Østli.
Denne er det vanskelig å klassifisere, og slike bøker er gjerne de beste! Det er hverdagsdrama med mobbing og ondskap som tema, og det har et spennende element (kanskje?) av sci-fi.

Forhåndsomtalen skapte forventninger om noe som kunne ha relevans for 22. juli-rettsaken, men jeg kan ikke se noen sammenheng der. Det er nok best å glemme den sammenligninga for å virkelig kunne leve seg inn i boka. Hans Petter rømmer inn i nettverdenen og forandrer seg i negativ retning (litt uklart hvor mye), men det handler ikke om politisk radikalisering, og han vurderer aldri å starte noe korstog eller noen mordserie. Problemene hans er private, enn så lenge.
Og problemene er: 1. Andreas i klassen har begynt å mobbe igjen.  2. Læreren Gunnar leker kamerat. Det gjør Andreas' mobbing verre. 3. Gunnar blir til og med kjæreste med Hans Petters mor. 4. Faren sier til Hans Petter at han syntes mora burde tatt abort.

Fera, jenta fra fremtiden (eller?) som Hans Petter får kontakt med på nettet, forteller om en katastrofe der en diktator ødela - altså kommer til å ødelegge - verden med krig. Kan det være Andreas, som virker 100 % ond? Går det i det hele tatt an å være helt ond - og kan gode mennesker gjøre forferdelige ting?

Ingen kommentarer: