Inspirert - skrivekurs med Alf Kjetil Walgermo

Noen husker kanskje forfatteren jeg gjorde et improvisert togintervju med i fjor? Nå har han vært i min kommune og hatt skrivekurs for åttende trinn. Jeg fikk observere det første kurset, og
Walgermo kom med flere konkrete tips til hva en kan gjøre når skrivingen går trått. Jeg satt og drodlet litt for meg selv etter hvert som elevene fikk oppgaver.



Alf Kjetil med kiwien

Prøv å beskrive det abstrakte med utgangspunkt i noe konkret.

En av elevene skrev "Kiwien er som magen på en tarantella". Bytter en konkretet "kiwi" ut med abstraktet "kjærlighet", kan det bli til begynnelsen på dette diktet:
 

Kjærleiken er som magen på ein tarantella
når han ligg på rygg og sprellar.
Du får lyst til å kile han
men tør ikkje
av redsel for beina.

Prøv noe nytt, for eksempel å skrive keivhendt (eller skrive under et bord).

 

Friskriving - skriv det som faller deg inn!

(Jeg mistenker at det er en del poeter i dag som bruker denne metoden!)

 

Månen sa hipp hurra sendte den til meg og eg blei glad, det var kjekt og eg har ofte sett månen men aldri vært der sjølv og månen sa hipp hurra og han kan jo eigentleg ikkje snakke sant men me latar som ha ha der var du igjen kan du seie noko anna i dag eg treng å høyre noko som eg kan gøyme i hjartet mitt og la det vere der og månen kan godt sjå på når det skjer kva trur du? har det framtid? er eg ein du kan skrive om månen til? det var sant, du er her no så ikkje sei noko meir. 

 

Du som leser dette, liker du å skrive?  Hva skriver du?