Smakebiter på søndag: Flink pike og "flink gutt"

Konseptet En smakebit på søndag stemmer fra bloggen Flukten fra virkeligheten; her kan du finne flere smakebiter.

Jeg har lest to bøker parallelt, er ferdig med dem og kommer her med sitat fra begge.

Cappelen Damm, 2011

Flink pike: en seksuell biografi av Ingrid Marie Tryborg

Jeg blir sittende oppe helt til tre om natta, for minst 20 gutter tar kontakt og lurer på hvem jeg er. De spør hva jeg har tenkt å bruke friåret mitt til, og de skriver at de lo godt da de så kallenavnet mitt. Det føles som om jeg plutselig står på en scene og kjenner beundrende blikk fra alle-gutter-i-Norge.no, selv om stemmen i hodet mitt sier at jeg ikke fortjener så mye oppmerksomhet. Bare en håndfull gutter har vist interesse for meg i det virkelige liv, så hvorfor liker plutselig så mange meg på nettet?
Er det fordi de ikke har sett kroppen min?
(s. 174)

Jenter og gutter, kvinner og menn: les denne! Vi har alle godt av å tenke igjennom hva vi egentlig viser av oss selv til verden, hvilke forventninger vi tror andre har eller bør ha til oss, og hvorfor vi sjeldent tør å være oss selv og innrømme at vi ikke er perfekte. Mange blir "flinke piker". A propos det sexy omslaget: dette er ikke ei erotisk bok, den er ærlig, utleverende (litt som Knausgård), litt flau og framfor alt viktig. Mener jeg. Forfatteren er bloggeren bak de tre frekke jentene i bloggen Flinke Piker (nå nedlagt. Altså bloggen).
Kasiopeiia har skrevet mer om boka her.



Cappelen Damm, 2013

Artemis Fowl og den siste vokter av Eoin Colfer

Caballine løftet opp en eske med sløyfe fra det lave bordet. "Mens jeg venter på deg, skal jeg åpne denne nydelige gaven som noen har sendt meg, din romantiske kentaur."
I laben kjente Folen et stikk av sjalusi. En gave? Hvem kunne ha sendt en gave? Sjalusien vek fort plassen for engstelse. Dette var tross alt dagen for Opal Kobais store hevn, og det var ingen feen hatet mer enn ham.
Ikke åpne den, tastet han raskt. Jeg har ikke sendt den, og det skjer mye ille nå.
Men Caballine behøvde ikke å åpne esken, for den var både tids- og DNA-kodet, og så fort hun rørte ved den, skannet omnisensoren på siden av esken fingeren hennes slik at åpningsmekanismen begynte å dure.
(s. 202)

Her er siste bok i serien om ungdomsgeniet Artemis Fowl (eks-ungdomsforbrytergeni), alvekapteinen Kristornia Kortt og deres venner og fiender. Jeg syns vi har fått en verdig avslutning på denne irske fantasyserien med teknisk tilsnitt! Menneskene står i fare for å bli utslettet av en maktgal alv som vil slippe løs en urkraft, men det er vel pytt, pytt for Artemis og co? Spenning, humor og faktisk også litt å tenke på.
Her skrev jeg noen ord om forrige bok i serien.