tirsdag 26. mars 2013

Leseutfordring: krim (norsk og dansk)

Påska er godt og vel over, og jeg leste disse før påske faktisk - men hvem har sagt at krim bare hører til påsken? Nå er jeg altså i gang med årets leseutfordring: krim. En norsk og en dansk.



Gyldendal, 2012
1. Stolpesnø av Marit Reiersgård

Han hadde trodd at han elsket snø i alle former, men sannheten var at han aldri hadde opplevd et lignende snøfall. Den snøen han elsket, var av den veloppdragne, lette typen, den som kjente sin besøkelsestid og hadde anstendighet nok til ikke å bli liggende på fortauet. Den som herjet i gatene nå, var full av faen, den la seg skamløst til og måtte fjernes med makt. Og at sola faktisk hadde tilholdssted et eller annet sted der oppe, var ubegripelig.
(s. 26)

Dette er min type krim. Det er litt vanskelig å sette ord på hva "min type" er, men jeg prøver: Realistisk, nøktern uten å være kjedelig og med fokus på den menneskelige psyken. Stolpesnø handler om skjulte dyp i menneskene, hva vi kan få oss til å gjøre når vi er desperate. Snøen er det viktige bildet; den dekker alt, og dette kan føles positivt fordi sporene av det skamfulle forsvinner, men den invaderer også, stenger inne.

Jeg syns det er ekstra kjekt å lese om Drammen - "min" storby (siden den er hovedstaden i Buskerud), her er til og med lydkulene ved Papirbredden nevnt.

De to hovedetterforskerne får jeg sympati for, de er ganske ulike og har flere sider ved seg. Mennesker. Jeg får lyst til å følge dem videre.
  • Verner Jacobsen, politiførstebetjenten som strikker sokker for å slappe av, går med håret i hestehale, misliker unger, liker voksne litt bedre og har løyet i atten år.
  • Bitte Røed, politibetjent som er ny i byen og ny på jobb, tenåringsmor, matmoms med en grunnleggende livsglad innstilling og et sjenerende behov for å markere seg i jobben (syns hun selv). 
Synsvinkelen kan skifte fra den ene til den andre på samme side for å vise hva de tenker om hverandre og seg selv, dette er et fint grep.
Jeg har bare ett men: det er ikke så klart for meg hvor ulike miljøer personene kommer fra; dette viser seg å være viktig og kunne godt vært utbrodert fra starten.


Hr Ferdinand, 2007

2. Kall meg prinsesse av Sara Blædel

- Jeg gikk jo med på det selv. Jeg kan ikke tillate meg å ombestemme meg, for jeg gikk for langt selv.
Hun snakket lavt, men bestemt.
Louise tok et fast tak i armen hennes og trakk henne mot seg. Susanne reagerte på den fysiske berøringen med å få tårer i øynene.
- Er du sadomasochist? Har du fortalt ham at du tenner på å bli bundet, slått og voldtatt?
Susanne rykket armen til seg. Reaksjonen var så voldsom at den trakk Louises stol med seg.
- Hvorfor sier du det? Hvorfor beskylder du meg for noe sånt? (s. 40)

Alle trenger trygghet. Mange trenger spenning. Folk flest trenger en viss grad av kontroll, over seg selv og kanskje over andre. Graden av behov for disse tingene varierer fra person til person. Blædels bok handler i bunn og grunn om denne balansen. Hva gjør vi når andres kontroll blir for vanskelig å håndtere - eller når tryggheten blir for knugende?

En voldtektsmann kontakter kvinner på ei datingside med falsk identitet. Ei dame i trettiårene som har bodd i morens hus i mange år tar en sjanse for å føle seg fri og selvstendig, og blir dessverre et offer. Spørsmålet er: betyr det som skjedde at det var feil å ta den sjansen? Hun føler det selv. Da er en inne på skyldfordeling, jamfør boka om voldtekt som jeg skrev om her!

Kriminalassistent Louise Rick ved drapsavdelingen i Københavns Politigård tar også en sjanse når hun oppretter en datingprofil og prøver å finne han som etter hvert blir noe mer enn en voldtektsmann -i det virkelige livet.

Jeg likte denne krimmen også. Den er helt klart råere enn Stolpesnø på grunn av temaet og ganske opprivende voldsscener (fra offerets synsvinkel), men de to bøkene har en ganske lik oppbygning - en oppbygning jeg tipper er den samme i mange bøker i sjangeren, og som holder leseren (mer eller mindre) fanget til siste kapittel. Jeg kunne nevnt en viktig ting som skiller de to bøkene - noe som har med hva en kriminalroman er for noe - men det ville blitt en spoiler. Hvis noen har lest begge bøkene skjønner dere kanskje hva jeg sikter til.

--

Så er vi jo faktisk over i en ny måned, og det er snart tid for oppsummering av mars! Tenk det. Jeg har blogget lite, lest kanskje litt mindre enn vanlig og hatt mye annet å tenke på. Flere detaljer om Lesehestens mars kommer.

søndag 24. mars 2013

En smakebit på søndag: Elleve minutter

Bazar, 2003

Jeg griper anledningen til å presentere ei bok litt kort, i smakebit-utfordringa til bloggen Flukten fra virkeligheten. Denne hadde helt klart fortjent et lengre innlegg, men dette får klare seg så langt:

Hvordan kommer lyset inn i et hus? Når vinduet står åpent. Hvordan kommer lyset inn i et menneske? Når kjærlighetens dør står åpen. Og det var aldeles ikke tilfelle med hennes. Han måtte være en elendig maler, hun skjønte ingenting.
 (s.119)

Boka heter Elleve minutter og er skrevet av Paulo Coelho. Jeg for min del elsket den. Jeg hadde lest Alkymisten tidligere og likte den også godt, men følelsene har ergerlig nok kjølnet litt etter at jeg har hørt andre lesere gi uttrykk for at den ikke falt i smak. Jeg hater det når andre lesere klarer å ta innersvingen på meg på den måten. Vel, jeg tipper at Coelho er en forfatter du enten liker eller ikke liker.

Elleve minutter handler om Maria, ei jente fra en brasiliansk landsby som en dag treffer en sveitser på stranda i Rio og tar sjansen på å bli med ham til Sveits. For å bli rik og berømt, selvfølgelig. Det går ikke helt som hun hadde tenkt - pengene strømmer inn, men lykken uteblir, og etter hvert finner hun ut at hun vil "la livet avgjøre for seg", og blir en hore. Kanskje for å gjøre menn lykkelige? Kanskje fordi hun ikke har noe å tape? Samtidig som hun prøver å lære det nye yrket sitt skriver hun dagbok, tenker store tanker for en nittenåring, betrakter verden rundt seg, leser... og besøker biblioteket (bibliotekaren får faktisk også en liten historie!). Og en dag treffer hun en maler på en kafe.

Jeg må bare komme med en smakebit til. Det betyr vel at... ja, jeg tenker nok at det blir et innlegg til. Egentlig er vel hele boka et eneste stort sitat. Jammen meg.

Og mennesket kan tåle en uke uten å drikke, to uker uten å spise og mange år uten tak over hodet, men det tåler ikke ensomhet. Det er den verste av alle torturer, av alle lidelser. (s. 104)

God påske til alle lesere!

søndag 17. mars 2013

Gjennem os fullbyrdes mysteriet (Å være kvinne)

Etter å ha vært med på å feire kvinnedagen med historiske og internasjonale tankevekkere vil jeg si at jeg er glad for å være kvinne, og i et land som Norge!
 
Det betyr ikke at det alltid er så lett. Det var vanskelig for hundre år siden, og det kan være veldig vanskelig i dag, men på en annen måte og av andre grunner. Også. Jeg har lest flere bøker som tar opp dette temaet på ulike måter. Bøker som får meg til å tenke videre. Hvis jeg skal prøve å klassifisere dem blir det slik: en roman, to debattbøker og en fagbok.
 
 
Først utgitt 1892

1. Et frit forhold av Hulda Garborg
 
Paa Knæ, kyssende hans Fødder, saadan likte han Kvinden. Det var den rette Kvindelighed. Og det var i Øieblikket ingenlunde Hykleri fra hendes Side, tvertimod. Hun havde saa meget av Kvindens og Underklassemenneskets Slavenatur i sig, at det i Forelskelsens Øieblik faldt hende naturligt at søge sin Plads ved hans Fødder.
Her skal det egentlig være gåseføtter rundt tittelen. "Et frit forhold", ironisk. For det var det Hulda Garborg tenkte. At et utenomekteskapelig forhold nok kunne kalles fritt, men at bindinger ble skapt likevel, iallfall om ikke det fantes økonomisk likeverd. I denne første romanen hun skrev, en naturalistisk roman (og dermed ganske depressiv), forteller hun om frøken Halvorsen, butikkekspeditrise i Oslo, som er eneste kvinne på jobben, uskyldig og fattig og forelsket i sin gifte sjef. Han legger merke til henne, og de innleder et forhold som starter hett og romantisk, men som etter hvert gjør dem ganske fortvilte og forpinte begge to. Hun blir skjemt bort og lat og dvask, han blir redd for en skandale, lei av hennes krav og føler at han "spreller i garnet".  

Garborg hadde selv erfaring som butikkdame og hadde visstnok flere friere, men dette er ikke noen selvbiografisk roman. Hun var en "forskjellsfeminist" som mente at kvinner og menn var likeverdige, men forskjellige fra naturens side, og at en måtte ta hensyn til dette. Kvinner skulle ikke bli som menn, de skulle utvikle seg for å bli mer kvinnelige, sterke og "hele" (hva nå enn det betyr!). Og ha muligheten for et godt liv om de skulle være så uheldige at de ble ugifte mødre.
 
På bokhylla.no kan du lese Garborgs bøker, også Kvinden skabt af Manden. (Her skriver hun det jeg har skrevet i tittelen på blogginnlegget!)


Gyldendal, 2012

2. Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran

Å være kvinne føltes litt som å bli berømt. En tenåringsjente går fra å være vennlig og allment ignorert - de fleste barns grunnleggende livsvilkår - til å være dypt fascinerende for andre og bli bombardert med spørsmål som: Hvilken størrelse bruker du? Har du gjort det? Vil du ligge med meg? Har du leg? Vil du ha et drag av denne? Er du sammen med noen? Har du prevensjon? Hvilken stil vil du satse på? Kan du gå med høye hæler? Hvem beundrer du? Skal du ta brasiliansk voksing? Hva slags porno liker du? Har du tenkt å gifte deg? Når har du tenkt å få barn? Er du feminist? Flørtet du nettopp med den mannen? Hva har du lyst til å gjøre? HVEM ER DU?
Alt sammen tåpelige spørsmål å stille til en trettenåring bare fordi hun trenger behå. De kunne like gjerne spurt hunden min. Jeg hadde absolutt ikke peiling. (s. 16)

 Denne boka er mangesidig. Den er morsom (forfatteren er humorist) og dypt alvorlig (bl.a. om egne erfaringer med mobbing), den er både lettbeint og grundig. Moran diskuterer hva feminisme er og hvor mange som egentlig burde kalle seg feminister (med stolthet), hvordan det er å være "tjukk" kvinne, hun fabulerer om barn og rollemodeller og mye mer, alt med en gjennomgående stand up-letthet som jeg liker!

Moran har en hjemmeside også, se her.
Forfatterfruen har skrevet mer utfyllende om forfatteren og boka her.


Manifest, 2010

3. Generasjon sex av Hannah Helseth

"Vi vil ligge øverst", sto det på en av de mest siterte parolene fra 70-tallets kvinnesakstog. Nå ligger vi øverst, men det er ikke en hvilken som helst kvinne som ligger der. (s. 158)

I denne debattboka fra sosiologen og feministen Hannah Helseth møter leseren først ei jente - "Babydoll" - som legger ut bilder av seg selv på nettsida deiligst.no. Hun sluttet med det fordi det kom for mange kommentarer om sex. Likevel er Babydoll seg bevisst at bildene kan tolkes som om hun er klar for sex med seerne. Hvorfor gjør hun det da? - Saken er at det å få positive kommentarer på utseendet gjør at en føler seg kvinnelig, og dette er helt sentralt for mange jenters selvfølelse. Burde det være det? I en så stor grad?

Ellers behandler boka temaer som voldtekt og grenser, horestempel, kjærlighet og kjønnsroller i kjærlighetsforhold - og kvinners seksuelle (av)makt. Den er lettlest, veldig reflektert og krydret med personlige historier fra både forfatteren og andre kvinner. Anbefales virkelig!
Helseth skrev forresten også et teaterstykke for Riksteateret, som jeg så gjerne skulle fått med meg. Se traileren til Søstra mi her!


Jeg så nettopp en kanadisk dokumentar på NRK Nett-TV: Alltid sexy. Den handler om litt av de samme temaene. Ganske sterk.  

Cappelen Damm, 2012

4. Bak lukkede dører: en bok om voldtekt av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse
 
Voldtektsmytene konstruerer et offerideal som er like lite ønskelig som det er uoppnåelig. De skaper "verdige" og "uverdige" ofre. I denne boka vil du møte kvinner - og menn - som har opplevd overgrep som gjør at deres verdi som ofre synker, både i media, i rettssalen og blant folk flest. (s. 21)
 
- Selv om denne boka handler om overgrep som kan ramme også menn, velger jeg å ta den med i innlegget om kvinner.
Folk flest vet vel at relasjonsvoldtekt (voldtekt der offeret og gjerningsmannen/kvinnen kjente hverandre fra før) er den vanligste typen voldtekt i Norge. Likevel, overfallsvoldtektene er de som blir slått opp i media - og blir sett på som de mest "klare" voldtektene. Folk flest mener det, også de som for eksempel deltar i en jury i en straffesak. Relasjonsvoldtektene er gjerne de vanskeligste å dømme i. Det virker inn på resultatet i en rettssak.
 
Du kjente ham/henne fra før? Ble med personen hjem etter flørting på byen? Kanskje dere til og med var gift, og hadde vært det i flere år? Var det da egentlig voldtekt?
 
Denne boka var det følelsesmessig krevende å lese. Den er også lengre og mer fagtung enn de over, full av referanser til andres og egen forskning, men ikke misforstå: den er likevel lett tilgjengelig. OG grundig, forfatterene tar for seg mange sider av saken og prøvde også å få overgriperne i tale (det ble via terapeuter).
Alle som mener at de "vet" hva voldtekt er eller ikke er (eller vil vite mer) burde lese Bak lukkede dører.  
 
--
 
Det er lett å bli motløs når en leser om og tenker på alle utfordringene vi - kvinner og menn - står overfor. Men jeg vil ikke miste motet!

søndag 10. mars 2013

Jeg velger


 
I choose
to live by choice, not by chance;
To make changes, not excuses.
To be motivated,not manipulated.
To be useful, not used.
To excel, not compete.
I choose self-esteem, not self-pity.
I choose to listen to the inner voice,
not the random opinion of others.

Ukjent






fredag 8. mars 2013

Et innlegg forsøksvis knyttet til kvinnedagen

Jeg har lest:

Mors bok av Margaret Skjelbred

Tiden, 2009
Det er kjærligheten til moren min. Det er den som hele tiden gjør at jeg stiller spørsmålet: Er det riktig, det jeg holder på med? Hvis hun kunne se meg fra sin Himmel, kjortelkledd ved Guds høyre hånd, ville hun skjønne hva jeg holder på med? Skjønne at det er nødvendig for meg, på vegne av hele søskenflokken, på vegne av alle som har vokst opp med det tunge nærværet av en nidkjær Gud, å foreta denne reisa tilbake gjennom min egen barndom, til hennes ungdom?
(s. 39)

Dette er veldig personlig, veldig gripende. En biografisk roman om en streng oppvekst i Vestfold med haugianske foreldre, om bukseforbud (med opprørsepisoder) og søndagshvile og "alt eller ingenting", likevel en oppvekst fylt av kjærlighet (som en kontrast har jeg nettopp sett filmen Søndagsengler, som bygger på Reidun Nordtvedts Søndag).

Vi får høre om morens upubliserte, selvbiografiske roman Sort er hun, dog yndig (tittelen er hentet fra Høysangen i Bibelen!) der drømmer får plass. Og Margaret Skjelbreds betraktninger og minner er krydret med sitater fra morens roman, som delvis gir henne et nytt syn på denne kvinnen hun hadde et så nært forhold til. En kvinne som aldri fikk studere som hun hadde lyst til;  hun ble mor til fire og predikantfrue. Etter at hun ble "vekt" drev hun sine egne foreldre og søsken fra vettet med sin strenghet, med velment men krass kritikk og høye krav til sin egen og andres måte å leve på. Det lå gudsfrykt bak, må vite...

Boka forteller også om Skjelbreds egen (van)tro og bibellesing (her fikk jeg lyst til å sitere masse! Men det blir heller på den andre bloggen) og en intens lykkefølelse over å skjønne at Gud ikke finnes. - Og om fortvilelsen over å se moren streve med glemsel og forvirring på dødsleiet.

Dette var ei bok jeg fikk lyst til å kjøpe.

Forresten: gratulerer til mine kvinnelige lesere! Jeg antar at andelen er ganske stor.

lørdag 2. mars 2013

Baksjå og framsjå: februar


Sånn kan det også sies.
Tid for oppsummering av årets andre måned! Her oppsummerte jeg januar.

I februar blogget jeg om en tv-serie (Brothers and sisters), og jeg skrev et bibliotek-dikt. Jeg hadde to vpbi-innlegg, ett om Gud og ett om spenningsbøker. Jeg hadde egne innlegg om en roman fra krigen og om en norsk overnaturlig thriller, egentlig fra 2012! Så ble det et reiseinnlegg fra Edinburgh. Mer aktiv bloggemåned enn januar, selv om det fremdeles er en tendens til lang tid mellom lesing og blogging! 
 
Jeg leste:
  • Hulda Garborgs første roman
  • Margaret Skjelbreds bok om morens liv - og sitt eget
  • en feel-good-roman av David Nicholls med handling fra 80-tallet
  • andre bok i Sevenwaters-serien av Juliet Marillier. Blir spennende å følge med videre!
  • Grand Prix-Josteins memoarer, med tanker rundt selvmordsforsøk og mye annet
  • ei fagbok om voldtekt i Norge. Hvem blir voldtatt og under (i) hvilke forhold, og hva slags straff får egentlig gjerningsmennene (/-kvinnene)? Leste også ei bok om norske jenter og seksualiseringen i samfunnet - skrevet av en feminist, delvis bygd på egne erfaringer. Veldig interessant.
  • to ungdomsromaner som behandler temaet kjærlighet på ulike måter
  • en framtidsroman for barn, islandsk - ikke så mange av disse!
  • to grøssere i Svingens mørke verden-serie (lettlest for barn) og ei detektivbok med politihund
  • ei veldig lettlest faktabok om Norge, lekker i grunnen
  • flere bildebøker - noen av dem morsomme og andre vakre. Vil spesielt nevne Hemmeligheten av René Gouichoux og Marc Boutavant og Skorpen av Charlotte Moundlic og Olivier Callec (bildebok). Disse kan virkelig komme høyt opp på Best i 2013-lista!

Dette var måneden der jeg startet en ny blogg.  Jeg har funnet ut at jeg vil skrive litt om bøker også der, men da bøker som er aktuelle for temaet på bloggen.

Hvordan vil lesemåneden mars bli? Jeg har nettopp begynt å lese Vakre skapninger, som er særlig aktuell nå med kinopremiere i disse dager. Spent på hvor denne plasserer seg i forhold til Twilight og andre bøker i sjangeren paranormal romance. Ellers har jeg en del bøker igjen i ventepåblogginnlegg-bunka. Oooog mange, mange bøker som venter på å bli lest! Hater tanken på å bli utbrent på lesefronten, skal passe på. Har ikke begynt på krimsjangeren enda, forresten (lesemål i år).

Ha en god lesemåned!