På tide!
Ikke gjør den samme feilen som meg og vent så lenge (36 år). Eller, hvis det er for sent, skynd deg likevel og finn disse perlene.
1. Peter Pan
 |
| Stenersens forlag, 2007 |
Det er en grunn til at det finnes Ole Brumm-sitatbøker, men Peter Pan-sitatbøker vil jeg gjerne lansere som en idé! Boka til J.M. Barrie er et kunstverk, språklig og filosofisk. Og glitrende satirisk, med sleivspark både til voksenhet og barnslighet.
Peter Pan kjenner vi, gutten fra Aldriland som aldri blir voksen og som heller ikke vil bli voksen. Sjarmerende når han er i det lunet, eventyrlysten og modig, men også innbilsk, korttenkt og selvsentrert. Og jeg kjenner at jeg faktisk blir sjarmert når jeg leser. La oss slippe forsøk på psykologiseringer, som for eksempel i filmen Neverland (som jeg prøvde å se, men bare måtte slå av). Peter er Gutten med stor G, rett og slett, og han bare er. (Det å forholde seg til virkelighetens Peter Pan er noe helt annet!)
Peter dukket første gang opp som bifigur i Barries voksenroman fra 1902. Så fikk han et eget skuespill og en roman, Peter and Wendy, senere. Historien bak boka er interessant, men jeg vil fokusere på selve teksten. Jeg leste en ny og fullstendig oversettelse av romanen (2007), oversatt av Sidsel Mellbye og illustrert av Fredrik Skavlan.
Det kan være farlig å skru opp forventingene i en bokblogg, men jeg må si at jeg ble bergtatt fra første side. Det er ikke bare det eventyret jeg kjenner fra film, det er så mye mer og et selvstendig verk. Og Aldriland blir først introdusert etter en grundig prolog om familien til Wendy. Satiren som jeg nevnte i starten rammer blant andre den pertentlige og selvhøytidelige herr Darling, som blir beskrevet slik:
Han var av den alvorlige typen som vet alt om obligasjoner og aksjer. Det er selvfølgelig ingen som vet alt om dette, men det virket som om han visste det, og han snakket ofte om at obligasjonene steg og aksjene sank, på en måte som ville fått enhver kvinne til å respektere ham. (s.8)
Fru Darling, på sin side, er mer sympatisk fremstilt, oppvakt og fremfor alt barnekjær. Men morsrollen, som er et ganske sentralt tema her og går i arv fra mor til datter, får jeg ikke helt taket i Barries syn på. Er det vemodig at alle jenter blir mødre? Irriterende selvfølgelig? Eller bare naturens orden og noe menn aldri kan forstå?
Ellers er fru Darling symbolet på de voksne, som etter hvert mister troen på Peter Pan og kanskje også eventyret i sin helhet. Også en litt vemodig tanke.
Vi har også vært der, vi hører fremdeles lyden fra bølgene, selv om vi aldri skal gå i land mer. (s. 14)
Ofte henvender fortelleren seg til leseren, som om han var en bestefar du satt på fanget til og som fortalte deg hvordan ting henger sammen. For eksempel hva det betyr at Tingeling hadde en svak tendens til embonpoint (hun var nemlig litt lubben. HAH, Disney!) Han lar oss til og med dikte med. Fortelleren bruker frampek og røper hva som ville skjedd hvis ikke så og så... og han snakker til personene i fortellingen, som en av de forsvunne guttene, Pusling:
Pass på dersom du nå får sjansen til et spennende eventyr, for hvis du griper den, vil du bli styrtet ut i den dypeste sorg. (s. 69)
I det hele er Peter Pan en framvisning i fortellingens kunst. Liker du bøker med action og driv uten for mange krumspring og innskutte setninger, er nok ikke denne utgaven noe for deg.
Eller kanskje likevel?
Prøv!
Jeg angret iallfall ikke.
Det er så mye jeg kunne skrevet om boka og figurene vi møter, men jeg stopper her. Et siste sitat (s. 117) skal du få før jeg lagrer og publiserer, fra en scene hvor vår helt ligger på en oversvømt klippe:
Peter var ikke helt som andre gutter, men nå ble han også redd. En skjelving løp gjennom ham, som en krusning som løp over havet. Men på havet følger den ene krusningen etter den andre helt til det er hundrevis av dem, og Peter merket bare denne ene. I neste øyeblikk sto han rank på klippen igjen, med det spesielle smilet i ansiktet og en bankende tromme inni seg. Den sa:
"Å dø vil bli en voldsomt stor opplevelse."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar