lørdag 15. november 2014

Baksjå og framsjå: oktober

Hils på SuperLibrarian og bokbamsen Robin!
Her kan du lese oppsummeringa for september. Og nå er oktober godt og vel over! Grøssermåneden. Det som kunne vært den første vintermåneden, men jammen meg var det lite snø - hurra:) Og en variert lesemåned.

Jeg blogget om
Jeg leste 17 bøker i løpet av måneden, her er noen ord om de jeg ikke fikk blogget om i oktober:
  • Kardemommeloven av Ellen Mette Finsveen. Ny roman og en "feelgood for unge lesere", ifølge baksideteksten. Og den var en følegodt-bok. Jeg slukte den, igrunnen. Stoppet også opp og tenkte av og til. La inn lapper over det hele for å ha noe lurt å skrive i et påbegynt blogginnlegg. Og så har det stoppet der. Men, jeg kan røpe at jeg ble litt skeptisk til slutten etter at den første rosa Hollywood-følelsen hadde roet seg. Hovedinntrykket var likevel bra. Miljøet er urbant (Oslo); kjærlighet og begjær med ulike utslag er temaet. 
Kardemommeloven à la Thorbjørn Egner.
  •  Æ av Knut Nærum. Tredje litterære satire etter Å (2003) og Ø (2010). En variert blanding av tekster, vitsetegninger og tegneserier som gjør narr av - og gir noe å tenke på til - det vi lar oss underholde av i dag; de tekstene vi ler av og søker spenning i, i tillegg til TV-programmer som Trygdekontoret (jeg kjenner ikke programmet godt nok til å se hvem han egentlig harselerer over i liksom-programmet!). Noen tekster trekker jeg på smilebåndet av, andre må jeg godta at jeg ikke skjønner fordi jeg ikke kjenner originalen. Så dette er humor først og fremst for de som kan sin moderne litteratur og TV; men også de som rett og slett liker Nærum!  Han var nylig på talkshowet Brenner & bøkene; det kan du se her.
  • Guds barn av Lars Petter Sveen. Noe så sjeldent som en norsk bibelsk roman; på grunn av temaet et must å lese for meg. Men jeg skjønte snart at den var annerledes enn jeg hadde tenkt; både mørk og urovekkende; jeg følte nesten at jeg var i en grøsser av og til. Særlig én skikkelse, en forfører som minner om djevelen, møter og skremmer dem alle. Og sykdom og overgrep beskrives ganske sterkt. På samme tid klarer personene vi møter - kjente og ukjente ut fra bibelfortellingen - å engasjere. De elsker, de lengter, de frykter og håper. Og Jesus er med som biperson, den de alle sirkler rundt.
  • Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson. Veldig bra. Mitt kjøpte eksemplar er nå fullt av "huskelapper". Innlegg kommer ganske sikkert!
  • Tro seriøst av Tone Dalhaug. Unge norske kristne forteller om hva troen betyr for dem. Også i vanskelige og uforståelige situasjoner, som når en står foran sin egen, altfor tidlige død...
  • Onkel Lauritz av Øyvind Hartberg. Biografi om han som veldig mange i Norge regnet som nettopp sin onkel, Lauritz Johnson. Jeg ble også kjent med ham i barndommen, gjennom Barnetimen for de minste og programmene om bamsen Teodor. Glad for at jeg fikk vite enda litt mer om denne mannen!


  • Biografien Roald Dahl, eventyrfortelleren av Tor Edvin Dahl og selvbiografien Gutt av Roald Dahl. Lest i forbindelse med et skoleprosjekt. På tide å få vite litt mer om denne forfatteren, som visstnok hadde både lyse og mørke sider.
  • Operasjon sjølvdisiplin av Agnes Ravatn. Den ene av to "selvhjelpsbøker" jeg har lest i det siste! Kort og lekker, konkrete tips til hva du kan gjøre for å for eksempel klare å trene jevnlig (hvis du har en samboer som ved manglende trening kan overføre penger fra din konto til en sak du IKKE vil støtte:)) En lengre og bedre anmeldelse finner du på bloggen Les mye.
  • Klassetjuven, Vennepåske av Bente Bratlund. Femte boka i serie for barn om bestevenninnene Hanna og Emma. To bøker i ett. Søt, lettlest, men også med dybde, en dybde som alle Bratlunds bøker har.

Ved månedsskiftet hadde jeg lest 181 bøker siden nyttår, full liste finner du her.

Hva kan bli Best i 2014? Jeg vurderer iallfall Morfar, Hitler og jeg i dokumentarsjangeren.

Hva skjer i november?
  • jeg skal lese ferdig Uperfekt av Brene Brown, som hadde tv-foredrag her, og håper å få blogget om den. Uansett har jeg begynt å streke i boka (som jeg kjøpte! Når en bibliotekar kjøper ei bok, er den ekstra bra!) og vil prøve å innlemme noe i mitt liv.  
  • Jeg har fått tegneserien Ms. Marvel fra Amazon, med verdens første muslimske superheltinne! Leste den og likte den.  http://en.wikipedia.org/wiki/Ms._Marvel_%28Kamala_Khan%29
  • jeg har lastet ned min første ebok på Buskerud fylkesbiblioteks eBok-side, med nasjonalt lånekort. Jeg er Malala ble testet ut på togtur til Tønsberg, hvor vi hadde andre runde med Ungdomsbokgildet (UG14). - Et arrangement som jeg planlegger å få skrevet noen ord om, men foreløpig kan du se hele opptaket fra UG i Drammen her! (starter med underholdningsinnslag 19:00.) 
  • kommende onsdag kommer Mockingjay (Fugl Føniks), første del, på kino. Jeg får ikke sett premieren, men fikk lyst til å lese boka av Suzanne Collins på nytt i forkant. Ellers har jeg lest flere spennende ungdomsbøker i det siste. Herlig!

onsdag 5. november 2014

Et innlegg om spenning, helt tilfeldigvis skrevet like etter Halloween

Cappelen Damm, 2011

1. Naskerne av Arne Svingen.
Dette er ei grøsserbok for barn og ungdom i serien Marg & Bein, hvor tre norske forfattere skriver: Ingunn Aamodt, Jon Ewo og altså Svingen. Bøkene varierer i tematikk og i type spenning, selv om de alle gir en følelse av grøss. De har virkelig slått an på biblioteket.
Denne boka er også en grøsser. Det ser du på framsidebildet. Eller?

Jeg har alltid tenkt at ei grøsserbok må ha overnaturlige elementer. Spøkelser som hjemsøker et hus. Zombier som inntar en by. En demonpåkallelse som går skeis. Noe sånt.

Naskerne er tvertimot den typen grøsser som handler om helt "naturlig" skumle hendelser.
En gutt er alene hjemme og får brev og sms-er om at han skal dø. Han tror det er fordi han har nasket i kiosken, men egentlig har det ikke direkte med ham å gjøre... Han har glemt, eller vet ikke, at det fins mennesker som ikke er ute etter å hevne, men å presse.  

Dette er en sånn grøsser om ting som kunne skjedd i virkeligheten. Dels ting som skjer i virkeligheten. Kanskje hver dag. Og det er det som gjør den så skummel.

Nesten litt for realistisk.

Gyldendal, 2014

2. Codys valg av Einar A. Lund.
Andre og siste bok om svartrotta Cody; starten på serien Rottekrigen skrev jeg om her.
Det er allerede tre år siden den første boka kom, og jeg lurte på om jeg burde ha lest den på nytt før andreboka. Det gikk fint likevel; de viktigste hendelsene blir repetert når Cody mimrer tilbake (med eller uten vilje).

Etter harde kamper med brunrotter og forvokste insekter i den første boka er Slafs, Codys kampmentor, hardt skadd. Cody og de han er glad i - moren og musa Frøya - er i foreløpig sikkerhet, men brunrottene ruster stadig opp og får hjelp av en forræder i svartrottenes leir. Cody
må gjøre seg klar til kamp. Samtidig får han sanndrømmer (evne arvet fra faren) som han må vurdere om han skal fortelle til noen (det at han holder noe skjult en stund blir en liten spenningsfaktor).

Jeg lot meg engasjere også i lesinga av toeren og slutten. Jeg følte med Cody, jeg ble en blanding av redd og blodtørst (!) i kampscenene, jeg kjente avsky mot brunrottene og forræderen, som blir avslørt veldig tidlig. Akkurat her kunne forfatteren gjerne overrasket oss - at forræderen var en annen enn det ble lagt opp til. I det store og det hele blir karaktertegningene ganske Disney: utseende og oppførsel viser hvem vi har å gjøre med: en helt, en hjelper eller en skurk. Men liker en Disney, eller velger å bare la seg rive med, så glemmer en det. Boka er god lesning! Jeg kjenner at jeg skulle hatt bedre tid til å skrive et innlegg om alt jeg likte.

På Barnebokkritikk.no ble første boka anklaget for å være reaksjonær og patriarkalsk. Noe av det reaksjonære handler om Hollywood-karaktertegningen som jeg nevnte. Men forfatteren hadde i det minste ingen intensjon om å skrive en rase-anologi. (Hvorfor legger han da brunrottenes område til østkanten av Oslo, lurer jeg på? Oslo som virkelig geografisk sted burde nok vært unngått.)

Ei uventa utfordring: flere sidene var limt sammen på toppen, så jeg måtte rive dem løs!

Her ble forfatteren intervjuet om Codys arv.

Her kan du faktisk se og høre Odd-Magnus Williamson lese fra den første boka!




Gyldendal, 2010

3. Adrians atlas 1-3 av Arne Svingen.

Det rare er at mens vi står der, Viktor med revolveren framfor meg som en presang, så tenker jeg på livet hjemme. Hvor langt fra verdens råskap jeg befant meg. Ondskap var kanskje et kort innslag på nyhetene, noe som skjedde langt borte og ikke hadde noe med meg å gjøre. Jeg satte aldri pris på at jeg levde i en av verdens fredeligste utkanter. Jeg tenker på pøbelstrekene med kameratene, på lange kvelder med Wii-spill og dager da ingen verdens ting skjedde. Det kjennes så utrolig lenge siden jeg opplevde sånne dager (...) Dette er min virkelighet nå. 

Adrians atlas 3, s. 40-41

Denne trilogien er, som den klassiske gutteboka, bygd over lesten "hjemme - borte - hjemme". Det aller meste i serien opplever Adrian borte - utenfor trygge Oslo, som har vist seg å faktisk ikke være så trygt. For foreldrene og søsteren er sporløst borte en morgen, og det viser seg etter hvert at de er tatt til fange. Adrian finner en koffert med penger under senga og tar dem med seg ut på en farlig togtur gjennom Europa, og videre med fly ned i Afrika. Med ett eneste mål: finne moren, faren og søsteren, slik at de kan bli en familie igjen. Men hvor er de? Og vil de egentlig bli funnet?
På veien blir han voksen før tiden. Det er umulig å komme med detaljer uten å spoile, men dette er følelsesmessig brutalt. Og det er spennende; Adrian starter opp ganske naiv og tror han kan ordne opp i det meste, og dermed går han rett som det er inn i løvens hule. Og blir lurt. Jaget. Fanget. Etterlyst.

Jeg stusser av og til på språket; det jeg legger mest merke til er alle de språklige bildene, for eksempel "kinnene mine brenner som strykejern", "hodet mitt er et annet sted, det føles i hvert fall som om det har tatt første fly" (AA1, s. 51). Dette piffer forsåvidt opp fortellermåten, men virker litt for ofte forstyrrende. Ellers er jeg enig med anmeldelsen på Barnebokkritikk i at de geografiske opplysningene kunne vært bedre integrert i handlinga. Men når det er sagt, dette er virkelig spennende og lesverdige bøker for ungdom som ønsker action!