mandag 26. januar 2015

Lett nynorsk, endelig!

Samlaget har gitt ut sitt lettleste konsept Leseland i papirform, etter at de først ble lansert som apper. Nynorsk. Lettlest. Endelig. Hurra!



Biblioteket mitt (dvs. jeg:)) har kjøpt inn alle titlene, og jeg har lest dem. Flere av bøkene i serien er oversatte, fra tysk, dansk og engelsk; tre av dem er skrevet av norske forfattere (Anna R. Folkestad, Vegard Markus og Atle Berge).

Førsteinntrykket var: fristende og lekkert! Særlig de friske fargene og enkle illustrasjonene fenger. I tidligere lettleste nynorske bøker, for eksempel i Komet-serien, har jeg savnet at hvert oppslag har hatt iallfall en tegning. Her er nesten alle bøkene gjennomillustrerte. (En kan jo diskutere faren for at barn blir bortskjemt på bøker med bilder, men det hjelper gjerne leserne å ha bildene der.)



Så fins det ulike lesenivåer på bøkene. Språket er alltid enkelt, men lengden på setningene og hvordan de fyller ut sida veksler fra bok til bok. Nivåene har hver sine farger på logoen; på baksida av boka står det under logoen "nivå ein" osv. (Dette kunne gjerne stått foran på omslaget også!) En av bøkene, (Frida F), den som er mest avansert og mest skummel i innhold, står av en eller annen grunn uten lesenivå.


Sjangermessig har vi også variasjon, men generelt mye humor. Det liker vi! (Humor er det ofte spørsmål etter fra ungene, så vi trenger alt vi kan få.) Den pysete katten har artig blanding av tegneserie og tekst, og er av de morsomme bøkene. Ellers møter vi en krokete mann, en snill drage som burde vært skummel, en liten hund som burde vært stor og en prompende ponni i Ville Vesten. Samlaget har funnet fortellinger fulle av fantasi; en av dem er allerede etablert som eventyr. (Sola og vinden.) Ellers har vi fått ei fotballbok (i Atle Berges Barcelona-serie) og ei detektivbok. Og altså en grøss, Frida F. Ei porselensdokke overtar livet til ei ekte jente - få ting kan vel være skumlere?   



Om jeg skal pirke på en ting: oppdelingen av setninger ser litt for ofte ut til å være styrt av lengden på setningene mer enn en naturlig språklig oppdeling. Så vidt jeg har skjønt har dette litt å si for om boka er lett å lese. Det går sikkert an å følge bedre opp i neste omgang!

For jeg håper spent på flere lekre, fargerike og lettleste nynorske bøker fra Samlaget. Fortsett det gode arbeidet!

   

Ingen kommentarer: