Smakebit på en søndag: Bjørneboe

 

Pax, 1955

Jungmannen satte seg, og Jonas gikk for å stille opp. Da han var borte, pekte jungmannen over skulderen efter ham med tommelfingeren: 
"Hva har De gjort med ham?" - 
"Med Back?" - svarte Marx uskyldig. 
"Nei, med Jonas. Med gutten som var her nu?"- 
"Å, med ham? - Ingen ting." - 
"Han er helt forandret. Han er frisk."
Marx så på ham, nøyaktig og våknet. 
"Nei," sa han, "han er ikke frisk, han blir ikke frisk på lenge. Men han er bedre nu." 
(Jonas, s. 221)

Gyldendal, 1974
(utg. Den norske bokklubben)

Jeg sto henført og lykkelig og kjente den svake skjelvingen i skroget, da jeg merket at noen sto ved siden av meg. Det var kapteinen, og som vanlig var han kommet aldeles lydløst på de hvite, krittede tøyskoene sine. En stund sto han taus og urørlig. 
"Hr. Jensen," sa han lavt: "Det er ganske pussig, men jeg anser Dem for å være en fornuftig mann, og allikevel inntar de denne holdningen."
Det var noe ved stemmen som berørte meg underlig, og først efter noen sekunder gikk det opp for meg at han hadde snakket norsk til meg. 
(Haiene, s. 142)

Her om dagen var jeg på Leveld kunstnartun sammen med bygdekvinnelaget jeg er medlem av. Vi fikk omvisning i husene, bygd i ulike stilarter og i ulike tidsaldre, som er samlet sammen og nå fungerer som korttids "arbeidsboliger" for kunstnere fra ut- og innland.
Ett av byggene er loftet (stabburet) som Jens Bjørneboe bodde i flere somre på 50-tallet. Visstnok hans mest harmoniske tid, der han fikk ro og inspirasjon - til å male, og å skrive blant annet boka "Jonas".

Et eksemplar av romanen lå på bordet i stuedelen av loftet, og jeg kikket på den. Tenkte på hvor ille det var at jeg ikke hadde lest denne boka, at jeg ikke kjente forfatteren bedre. På biblioteket lånte jeg så både "Jonas" (1955) og "Haiene" (1974). I dag har jeg lest i begge. 

Jeg ble fascinert av bøkene. Det tok litt tid å bli fenget av "Haiene", fordi den handler om et miljø - sjøfart - som jeg er lite kjent med og interessert i. Men den handler mest av alt om menneskene på skipet Neptun, forholdet dem imellom, det kalde hatet og på den andre siden samholdet de opplever. Klasseskillene og urettferdigheten der, men også medmenneskelighet på tvers av det. Og så er det den sympatiske hovedpersonen, andrestyrmann Jensen, da, som Bjørneboe i et etterord skriver at han kjenner "svært godt". - I "Jonas" er det en av de mange personene vi får høre om, sjømannen som redder den rømte gutten Jonas og følger ham til Steinerskolen, som blir regnet som forfatterens alter ego.
I "Jonas" er skillet mellom "gode" og "onde" mennesker veldig tydelig. I "Haiene" blir forskjellene mindre underveis. "Jonas" er mer klart politisk (skole-, parti-, språk- og kulturpolitisk); "Haiene" mer allmennmenneskelig.

I begge bøkene er det dramatiske hendelser, sterke følelser, galskap og klarhet, og innslag av både livsfilosofi og eventyrfortelling. Og åndelighet. Både Jonas og andrestyrmann Jensen har øyeblikk da de opplever en intens føl else av å være ett med alt - bli oppslukt av noe større enn seg selv. Kan dette også være hentet fra Bjørneboes liv?

Jeg kunne funnet mange sitater. Men valgte de to over. Håper de gav mersmak!

Hos Flukten fra virkeligheten kan du finne flere smakebiter!