Baksjå og framsjå: desember

Min egen Juleknerten.

Vi er godt inne i 2016, og her kommer siste oppsummering for 2015.
Desember var som vanlig ferietid, reisetid og dermed boktid. Det ble en klassiker fra barndommen som jeg sist hørte på Barnetimen (80-tallet?), det ble to populære fagbøker og klassiske drama. Jeg fikk også med meg flere gode ungdomsbøker og mysterier.
Dette var også den måneden da ryggen sa ifra igjen (ett år etter brevet) etter litt for mye avslapping i gode, dype lenestoler i ferien, og slo seg ganske så vrang. Tiltak må til. Jeg prøver på mindre sittelesing og mer gåhøring; jeg tar punktet om e-lydbok på alvor og har (i januar) lastet ned Storytel til de gåturene/trimøvelsene jeg skal bedrive i det nye året. 

Jeg blogget minimalt om bøkene jeg leste, men de var til gjengjeld ganske mange, 21! Det betyr (ta-ta):

228 bøker

i løpet av 2015.

Her er noen ord om et utvalg:

• For så høgt har eg elska av Bjørn Sortland, roman om et tidligere misjonærbarn som har hatt et ualminnelig nært forhold til søstera si. Nå er de voksne begge to, og hun er borte vekk. Mens han leter etter henne mimrer han om det de har hatt sammen - og prøver å forholde seg (minst mulig) til andre mennesker. Sortland skriver alltid bra, også her, og det er både trist og morsomt. 
• Musikk fra en blå brønn og Ved neste nymåne av Torborg Nedreaas. Klassikerne om Herdis, skilsmissebarnet som vokser opp i Bergen. Herdis har en levende fantasi og er kunstnerisk, hun prøver å bli tatt på alvor og er stadig fanget midt i mellom - far og mor, barndom og modenhet. Midt i alt merker hun de voksnes uro og problemer i en ustabil og urovekkende verden under første verdenskrig. Jeg presenterte Herdis for tiendeklassingene som skulle lære om 1900-tallet. En som også ble presentert var

• 

  Aschehoug (1.utg. 1960)

• Hanne Wilhelmsen, i Anne Holts krimromaner. Jeg husker at vi brukte Demonens død (1995) på bibliotekarutdanninga i en diskusjon om litterær kvalitet, og jeg syns nok at noen av bøkene er  ujevne litterært, men jeg liker fortellingene jeg har lest til nå. 1222 (2007) er noe så spesielt som en roman skrevet i første person fra Hannes synsvinkel, der hun (liten spoiler) fra rullestolen sin og ganske motvillig etterforsker en serie mord under snøstorm på fjellet. Akkurat som hos Poirot og Miss Marple (Agatha Christie) er det tankearbeidet som er viktig og mindre action enn i resten av Holts bøker. Presidentens valg (2006), derimot, er en thriller. Hanne er en biperson, utenfor etterforskningen men med en viktig rolle i løsningen av gåten med den forsvunne amerikanske presidenten. (I januar har jeg lest den nyeste boka, Offline, og får veldig lyst til å finne ut mer om hva som skjedde med Hanne - og vennen Billy T.)  

• Om kjærlighet av Erich Fromm. Jeg vet hvor jeg først hørte om denne boka; det var i TV-serien Frida med hjertet i hånden (1991). Hovedpersonen Frida kom med mange sitater fra det som skulle være Fromms klassiker. Jeg ble litt usikker på om sitatene egentlig var derfra. Men det gjorde ikke boka mindre lesverdig! Fromm lanserer ideen om kjærlighet som en kunst som må læres, og sier at vi mennesker legger mer vekt på å gjøre oss selv "elskverdige" enn det å lære å elske. Han sier også noe veldig interessant om hvordan verdensreligionene har utviklet seg fra urtiden og til moderne tid på en måte som minner om utviklingen fra en morsvendt til en mer farsvendt foreldrekjærlighet. 

  

  Frida med den viktige boka. NRK 1992

• Ved juletider slumpet jeg til å få med meg både Storbarnsliv av Guro Hoftun Gjestad (ebok) og Sjarmen med tarmen av Guilia Enders, to fagbøker som har vært veldig populære. Begge to var verdt å vente på, selv om jeg syntes Enders bok ble litt ufokusert mot slutten og jeg gjerne skulle hatt bedre tid til å lese grundig. 

• Så var det ungdomsbøkene. I leseverdenen satt jeg innestengt med Marlen og "gjengen" hennes der de ventet på de forrykte (I morgen er alt mørkt - Marlens historie av Sigbjørn Mostue), jeg leste gamle brev og flyttet sjakkbrikker sammen med David og vennene (Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe), og jeg var der da Truls våknet opp i jentekropp på magisk vis (Jenta i speilet av Torbjørn Moen). Moens bok har mange fotnoter, og irriterende nok gikk det ikke an å følge lenkene til disse i ebokappen.
• Ikke bare det: jeg bannet og skrev tristmorsomme dagboksnotater og stod på scenen sammen

  

  Gyldendal, 2015

  med Vanessa Svartmo (Andrea Bræin Hovig), jeg ble med i en skummel pakt og vandret i drømmekorridorer sammen med jomfruen Silber og de overnydelige guttene (hørt det før? Kerstin Gier). Jeg fulgte Nick og vennene hans videre i jakten på delene til Teslas maskin (Edisons kjeller av Eric Elfman og Neal Schusterman) og var med Martin Sølvfoss til det digre og skumle huset han arvet i Telemark (Tidsrosen av Ørjan N. Karlsson).
  Ja, tenk så mye en kan oppleve mellom to permer! Og alle disse ungdomsbøkene var fengende på hver sin måte. Én litt guilty pleasure, men... jeg kommer nok til å holde øynene åpne for fortsettelsen på flere av eventyrene.

Kunne noen av disse blitt Best i 2015? Ja:
Nedreaas' bøker som beste klassikere. Marlens historie som spenningsbok/ dystopi, Edisons kjeller og Tidsrosen var også veldig spennende. Tordivelen flyr i skumringen som beste minne? (ny kategori, wow!) Storbarnsliv som fagbok, muligens Om kjærlighet.

Framsjå til januar:
Så langt i det nye året ser det ut til at mitt forsett om å lese færre bøker og heller bruke lengre tid på dem, ikke går så bra. Men året er enda ungt! Det har blitt bøker i ulike sjangre, mest i papir men noe på øret. Og så har jeg begynt å se en TV-serie som bygger på en bokserie, kan du gjette hvilken?
Jeg vet ikke om det blir noen bokvideo i år (Best i 2015), men jeg skal prøve å få til ei oppsummering av året. 

Godt nytt leseår 2016!