Krim i påsken, del 2

Det første innlegget om påskekrim finner du her.

Pantagruel, 2014

1. Evangeliet ifølge Pilatus av Eric-Emmanuel Schmitt.

Denne boka har samme tematikk som den aktuelle påskefilmen Risen (trailer på Filmweb), hvor en romer etterforsker ryktene om at Jesus stod opp fra de døde. Forskjellen er at hovedpersonen her - i del 2 - er selveste Pontius Pilatus. Han prøver å finne logiske forklaringer på hvor liket har forsvunnet hen. Eller var det egentlig et lik? Jakten på sannheten fører ham etter hvert til Galilea.
Men før Pilatus' historie møter vi faktisk Yeshua (Jesus), som sitter i Getsemanehagen og venter på å bli tatt og ført bort for å dø. Han tenker tilbake på livet sitt, på barndommen og hvordan det var å vokse opp og bli litt annerledes. Å oppdage at det er viktigere å vise andre kjærlighet og barmhjertighet enn å oppleve det selv. Å finne Guds stemme i seg selv. Å bli "avslørt" som den nye Messias og streve med et rykte som mirakelmann, når det han ønsker er å få ut et budskap.
Veldig interessant vri på påskefortellingen. Anbefales, særlig for lesere som kjenner bibelfortellingen!  



2. Løgnen av C.L. Taylor.

Pantagruel, 2016

Dette er en psykologisk thriller med handling fra England og Tibet. Hovedpersonen Jane jobber i en dyrebutikk, hvor hun trives godt. En dag får hun et brev i hånden der det står: "Jeg vet at det egentlige navnet ditt ikke er Jane Hughes." Snart kommer det også en ny praktikant inn i butikken som virker veldig nysgjerrig på Janes fortid. Og Jane begynner å mimre fem år tilbake til livet som  Emma og den skjebnesvangre reisen til Tibet sammen med tre mer eller mindre nære venninner.

Det viser seg snart at de har havnet i en sekt de ikke kan unnslippe fra, og det skjer dramatiske ting. Det verste er måten venninnene blir manipulert og satt opp mot hverandre på av de karismatiske sektmedlemmene. Hvem kan de stole på, og fins det noen måte å unnslippe på?

Jeg ble til tider oppslukt i handlinga. Men flere av personene var lite troverdige (særlig et par av venninnene, som "plutselig" framstår som bitcher), hele sektmiljøet blir veldig spekulativt (selv om jeg ikke tviler på at slike kan finnes), og selve overraskelsen - hvem som overvåker Jane/ Emma - ser jeg ikke det overraskende i. (Det tar nemlig lang tid før denne personen blir framstilt som en "lite aktuell" stalkerkandidat.) Til å være en person som lever i skjul med ny identitet er hun også for lite vâr for snusing i egne eiendeler. Thrilleren kunne helt klart vært bedre oppbygd. Har andre lest den, og har innspill?