søndag 30. oktober 2016

Bare to dager igjen...

Jeg skal, som før nevnt, være med på NaNoWriMo i år. Jeg er kjempespent. Jeg prøvde for fem år siden, da kom jeg egentlig ikke i gang. Men nå!

NaNoWriMo er en internasjonal (tidligere nasjonal, derav navnet National Novel Writing Month) skrivekonkurranse der du konkurrerer med deg selv. Klarer jeg å skrive femti tusen ord på en måned? I så fall "vinner" jeg!

Jeg har regnet på det og kommet fram til at jeg da må skrive 1666 ord per dag. Det skal holde hardt.

Men jeg vil prøve! Jeg har lagd et skjema der jeg har fylt inn skrivemålet for hver dag, og tatt høyde for ting jeg vet skjer den dagen/ kvelden. - Jeg jobber fulltid og har av og til også opptatte kvelder og helger, så det blir nok litt intens skriving når jeg først har fri. (Må huske å riste løs innimellom, så jeg ikke får overbelastning på arm og skuldre.)
Jeg har bestilt et opphold på et ærverdig hotell i Flåm et par feriedøgn mot slutten av måneden for å kunne konsentrere meg litt ekstra og for å ha noe ekslusivt å se fram til.

---

Jeg har faktisk lagd fortellinger helt fra jeg lærte å skrive. Fra starten - etter de små tegneseriestripene (hvor jeg koblet skriving med tegning, også en yndlingssyssel) gikk det i historier ført inn i små, nummererte kladdebøker. De handlet ofte om barn fra "gamle dager". Middelaldermiljø. Hovedpersonene var gjerne veldig snille, men opplevde urettferdighet, ulykker og fattigdom. (Ser jeg en Liten prinsesse eller Samfunnets ulykkesbarn, dvs. Les Miserables?)



Da jeg var 10-14 år gammel, prøvde jeg å skrive en lengre fortelling. Det var Reisen under jorda, en fantasyfortelling som jeg skrev på skrivemaskin, inspirert av ting jeg så i en drøm - som i sin tur nok var inspirert av barnebøker jeg hadde lest.

Jeg ble veldig opptatt av Reisen under jorda. Da jeg ble eldre forlot jeg hovedfortellingen og diktet nå og da videre om personene, om hva som skjedde videre med dem i vår virkelighet flere år etter at de hadde forlatt eventyrverdenen. De møtte personer de hadde møtt der nede, men som i en drøm og uten å huske hvor de kjente dem fra. Det var spennende å gjøre personene "mine" voksne, prøve å finne ut hvordan de ville være, snakke, tenke. Jeg la litt av meg selv i dem. Mine håp og lengsler.

Siden har jeg stort sett skrevet helt andre ting, særlig korte tekster, dikt og - etter hvert - blogginnlegg. Så det blir en skikkelig utfordring å ta fatt på noe som er langt nok til å passe mellom to permer. Jeg sikter ikke på utgivelse, det blir et eksperiment for min egen del.

Kanskje det er på tide å finne fram Line, Fredrik, Mona og Tom igjen?
Eller noen helt andre? Mye er uklart...

Jeg har tenkt å bruke denne bloggen til å skrive oppdateringer på NaNoWriMo, en gang i uka. Følg med!

Ingen kommentarer: