Baksjå og framsjå: mars

Påskeferie: ender under brua i Lyngdal.

Mars var... 

• "At the end of... you get nothing for nothing". Hvilke ord mangler, og hvilken musikal er det hentet fra? 
• vår i Vestfold og siste arbeidsdager i NBF Barn og unge (pluss gavekort som ble brukt på Mummibok, se nedenfor)
• påskeferie med filmquiz (hva hette nå den dama i Alien-filmene? Riley?) og kos med sørlandsfamilien
• masse, masse snø - og innimellom bittelitt sol.

Jeg blogget om...

en ny tegneserie: Far from home av Ben Hatke. I april har jeg rukket å blogge om flere mars-bøker: Kurt Vonneguts klassiker, Demian Vitanzas nye fremmedkrigerroman og Taran Bjørnstads flyktningeroman, samt Dan Browns nye thriller.
 

Jeg leste...

16 bøker og hørte på 1 elydbok.
De som jeg ikke rakk å skrive om kommer det noen ord om her.

Fagbok

Aschehoug, 2017

Forbudte sanger av Pål Moddi Knutsen kom på kulturfond til biblioteket mitt nylig. Jeg skjønte at boka handlet om musikk som har satt søkelys på sosial og politisk urett, og ble nysgjerrig.

Den nordnorske sangeren Moddi ga ut plata Unsongs i 2016, med 12 forbudte sanger fra hele verden. I denne boka forteller han om hvorfor han fikk idéen og om arbeidet med å finne de 12 sangene (som faktisk var hundrevis i starten) - og spille dem inn i Norge. Hver av sangene, fra ulike land, får sitt kapittel. Noen artister er kjente, som Pussy Riot i Russland, de fleste mindre omtalt. Jeg fikk mange aha-opplevelser, særlig fra land og styresmakter jeg ikke ventet sensur fra. Moddi ble blant annet "sensurert" (det vil si bedt om å unngå visse tema) av BBC i et TV-intervju. Jeg frøs på ryggen da jeg leste det.
Ellers har sangeren valgt ut en latinamerikansk låt som har opphav i narkobaron-miljøer. Leser du boka, som jeg anbefaler varmt, får du vite hvorfor.

Her er Moddis versjon av Pussy Riots "Punk Prayer".

Barnebøker

Cappelen Damm, 2017

Jeg leste to barnebokklassikere på nytt denne måneden: Momo av Michael Ende og Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren (som jeg lånte av søster i påsken). De er stadig aktuelle, med tematikk som vennskap og henholdsvis tidssparing og møtet med døden.

Ellers leste jeg ei bok om en annen klassiker. Mummidalens verden, som er ført i pennen av Philip Ardagh, er en ganske tjukk og veldig fin hyllest til Tove Jansons mummiverden. Hvordan er figurene vi møter der? Hva handler historiene om? Og hvor kom inspirasjonen fra? Boka er gjennomillustrert og har også med fotografier fra forfatterens liv. Anbefales til alle som vil bli mer kjent med - eller mimre om - disse historiene. 

Ungdomsbøker

Jeg leste og hørte ferdig spøkelses-serien om Lockwood & Co av Jonathan Stroud, på engelsk. Det var spennende og fantasifullt, actiondrevet. Av og til vel urealistiske løsninger (som helter som tar unaturlig store sjanser), et vanlig element i spenningsbøker. Heltene våre må igjennom ganske så skumle eventyr for å avsløre bakgrunnen til "Problemet" med gjenferdene som oversvømmer England.

Random House, 2015

Karakterbeskrivelsene fortjener et par ord. Utseendet sier ikke nødvendigvis så mye om de indre egenskapene hos karakteren ("vakre" mennesker kan være onde og "mindre vakre" gode), men negative karakteristikker påvirker sympatien hos leseren. Særlig George, en av de tre i firmaet, får gjennomgå for dårlig hygiene og en litt kvapsete kropp i mange av scenene vi møter ham i. Når for eksempel en kollega klager over å måtte dele seng med ham under et oppdrag, grenser det til mobbing. Men han er tydeligvis en helt, mer og mer utover i bøkene. Han har bare tilfeldigvis fått rollen som en klossete motvekt til den perfekte, elegante og mystiske Anthony Lockwood.
Jeg hørte to forskjellige innlesere av lydbøkene, og den siste ga George en ganske nasal og tåpelig stemme. Jeg ble etter hvert vant til det, men liker det ikke.
Likevel, jeg måtte få med meg hvordan det gikk med de tre spøkelsesjegerne.

Kagge forlag, 2018

Med Hun ba om det av Louise O'Neill er vi tilbake i realismen. En virkelig tøff realisme, hvor vi møter tenåringsjenta Emma, som oppfører seg hurpete. Veldig ovenpå, ekstremt opptatt av utseendet både hos seg selv og andre (et trekk fra den perfeksjonistiske moren), og veldig lite omsorgsfull. Det topper seg når ei venninne som har blitt voldtatt, får høre av Emma at hun ikke bør anmelde det... og er hun sikker på at hun ikke egentlig likte det selv?

Kan en så si at Emma "ba om det" da hun opplevde dette selv ikke så lenge etterpå, på en fest? Da hun drakk seg full, tok en pille det ikke var så lurt å ta, klinte med en eldre fyr som det ikke var så lurt å kline med? Og så ble kledd naken, misbrukt av flere menn, fotografert (og bildene selvfølgelig lagt ut på nett)? Alt hun har sagt og tenkt tidligere slår tilbake på henne så det smeller. Og hun er alene.
Det er krevende å lese ei bok der en så usympatisk hovedperson blir den som fortjener sympati. O'Neill skal ha ros for å ta opp et så viktig tema på en måte som kan skape diskusjoner. 

Samlaget, 2017

Brevet frå krigen av Ingunn Røyset er ei sann historie om ei norsk jente som opplevde andre verdenskrig som tenåring, med bosted i et område som virkelig ga orkesterplass til dramatikken i aprildagene 1940: Oslofjorden. Hun så flere sider av krigen: naboer som sympatiserte med nazistene og en storebror som var motstandsmann. Klassekameratene viste motstand mot fienden på en skole i nærheten av Gestapos hovedkvarter. Alt så nært. Og personlig, bygd på brev og samtale med Jorun, som lever og kan fortelle. 

Aschehoug, 2018

Fandom av Anna Day er den perfekte ungdomsromanen for alle som selv har vært storfan av en kjent bokserie, fortrinnsvis Hunger Games (Dødslekene) eller dets like. Har du aldri vært det, vil nok mye føles fremmed her.
Leseren kan gjerne ha vært såpass fan at hun/ han har deltatt på såkalte conventions hvor en kler seg ut som og framstår som en karakter fra boka eller filmen. (Jeg har så langt bare kledd meg ut som Hermine på Halloween.)

Fortelleren i boka, Violet, er blodfan av den populære Galgedansen. Hun har kledt seg ut som heltinnen Rose og blitt med vennene sine og lillebroren på comic-con. De skal faktisk møte skuespillerne fra filmen. Det er da det magiske og katastrofale skjer. Et stillas revner og faller ned over dem - og de havner i en parallell verden. En verden der nettopp Galgedansen er virkelighet.
Vennene - som stort sett kan historien på rams - vet hva de må gjøre når alt må oppfylles for at de skal komme seg hjem. Violet - som Rose - må forelske seg i en overklassegutt og vinne hjertet hans, så opprøret blant de mindre privilgerte kan lykkes.
Problemet er at i denne versjonen av historien faller heltinnen for feil gutt. Følelsene kan ikke styres. På toppen av det hele har den smellvakre venninna hennes Alice tatt rollen som en overklassejente, og ser ut til å ødelegge enda mer. Hva skal gjengen gjøre?
Her er det spenning og romantikk i fleng, men som sagt, du bør være bok-/filmserienerd selv for å virkelig kunne engasjere deg i det som skjer. 

Alt i alt 

Mars var måneden for de store historiene. Spenningsbøkene. Klassikerne. Historiene fra virkeligheten. Noen vil jeg huske bedre enn andre, som Moddis forbudte sanger og Mummidalens verden.

Hva skjer nå i april? 

April er en måned for sang: deltakelse i et Virtual Choir-prosjekt og solosang på eldresenter. Måneden blir rundet av med en Stockholm-tur med vokalgruppa jeg var med i før.
Ellers har byggearbeidene startet på kulturhuset hvor jeg jobber, og dagene blir herlig lengre.


God lesemåned!