mandag 2. oktober 2017

Lesehesten oppsummerer: august


Hva skjedde denne måneden?

August var jobbemåned, men fremdeles med litt sommerfølelse. Den startet med Sommertoget på Ål stasjon og sluttet med bibliotektur til Wroclaw. Imellom ble det tid til besøk fra lillesøster - og ganske mye lesing.

Jeg blogga om...

Turen til Wroclaw, en amerikansk følegodt-roman og lesemålet for juli (videoblogginnlegg).

Jeg leste...

22 bøker, de fleste kortere bøker for barn og ungdom. Forberedelser til høsten på jobb! Flere av disse har jeg allerede skrevet om i samleinnlegg (se bokoversikten her). Det ble ei e-bok, resten i papir, og de fleste med norsk forfatter.

Fakta og dokumentar


Bazar forlag, 2016
Sapiens: en kort historie om menneskeheten av Yuval Noah Harari har det vært mye snakk om internasjonalt, så den måtte jeg lese.

Historikeren Harari tar for seg ulike utviklingsstadier i historien vår; han ser på hva det var som egentlig førte til de store omveltningene (revolusjonene) og nye måter å leve og tenke på. Og tro på. Har du tenkt på at nasjonalstaten egentlig ikke finnes annet enn som en idé i hodene våre?
Mot slutten ser forfatteren framover og spør "er vi egentlig lykkeligere?" og "hva vil vi ønske oss i framtiden?" Vil vi fortsette å være mennesker? Det siste spørsmålet tar han videre i neste bok, Homo Deus (som jeg ikke vet om jeg tør å ta fatt på).
Det er dels skremmende, men først og fremst veldig interessant. Over 400 sider, men likevel lett å komme igjennom.
Jeg er nok ikke helt ferdig med Sapiens.

Gyldendal, 2017
Den fordømte friheten: et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni vil jeg gjerne skrive mer om, så jeg har begynt på et eget innlegg.
Hovedbudskapet i denne boka (som er mye kortere enn Sapiens, likevel med mye til ettertanke) er: blir vi moderne, vestlige mennesker lykkeligere av å ha så mange flere valgmuligheter enn forfedrene våre? Av å ha mulighetene til å realisere oss selv? Og Melsom svarer "nei". For større frihet gir større ansvar og større muligheter for å ha valgt "feil"; dette kan føre til angst, rastløshet og depresjoner.
Jeg vet dette også høres mørkt ut. Anbefaler boka likevel. Forfatteren Kaja Melsom er filosof.

1995

Romaner

Da jeg var yngre, leste jeg flere romaner av britiske Rosamunde Pilcher. De har gjerne den ene ingrediensen som jeg liker så godt, nemlig plottet der flere personer som ikke har så mye til felles, samles og blir en slags familie. Kanskje ikke så rart da at jeg fant Coming Home på hotellbiblioteket i Wroclaw - og bare måtte ta boka med hjem og lese ferdig.

Judith, hovedpersonen, er ei jente som ganske tidlig kjenner på hjemløshet. Bodde fire barneår utenlands med familien, bor i England med moren og lillesøsteren når faren er igjen der ute. Når faren så vil ha dem med seg til Singapore, reiser moren og søsteren, mens Judith blir igjen for å fortsette utdannelsen sin. Hun bor sammen med en myndig tante, men med lengre perioder på herregården til en rik venninne. Her får også andre venner innpass, som Gus, en ung mann som føler seg fremmed på sitt eget kalde gods.
Så kommer andre verdenskrig... Judiths familie forsvinner sporløst, og hun må bare prøve å leve sitt eget liv så godt hun kan. Fortrinnsvis på en måte som kan hjelpe andre "hjemløse". Judith er en sterk karakter.
Det er så mange personer en blir glad i her, så fine skildringer av tid og sted, så gripende scener... jeg føler at jeg er der sammen med dem, og at jeg er hjemme der.
Heldigvis er boka mi. (Jeg lovte å ta den med til hotellet neste gang jeg drar til Wroclaw, men vi får nå se.)
Boka var i sin tid tv-serie med Keira Knightley i en hovedrolle (Heimkomsten); jeg vet ikke om jeg tør å se den. Har du? 
Cappelen Damm, 2005
(lenke til tobindsutgave)
Revolvermannen av Stephen King er første bok i serien Det mørke tårn. En merkelig hybrid av sjangrene dystopi, fantasy og western (pluss grøss?) som nå går som tv-serie (The Dark Tower, IMDB). Jeg har prøvd å lese Revolvermannen før, og det gikk ikke så bra, men jeg kom meg igjennom denne gangen. Deler av boka likte jeg godt, men jeg mistenker at det er western-elementet, med ørken, gamle salooner og skytere, som gjør at jeg av og til faller ut og ikke vil følge serien videre. Jeg liker ellers Stephen Kings bøker, selv om jeg gjerne må presse meg selv når det blir ekstra grøssete.

Hvis du vil lese en mye grundigere - og positiv - bloggmelding anbefaler jeg denne på Leser, leste, har lest. Jeg leste også den reviderte utgaven av første bok, og det er en interessant vri av forfatteren.

(Andre) ungdomsbøker


Vigmostad & Bjørke, 2017
Under snøen av Monika Steinholm leste jeg som ebok. Dette er en direkte fortsettelse av Nærmere kommer vi ikke (2016), hvor vi fulgte bikarakterer fra Fuck verden! (2015).
Her er det helt sentralt å ha lest andreboka før den tredje, og gjerne like i forkant, for det er veldig lite som hjelper leseren å huske - en kommer rett inn i handlingen og med få (ingen?) tilbakeblikk. I Nærmere kommer vi ikke ble guttene Edor og Jens kjærester. Men så har det gått skeis. 

I første del av boka møter vi Gunn (hovedperson i Fuck verden!); hun bor med moren Chris og morens nye kjæreste Anders, som hun slett ikke liker. Gunn er kjæreste med Niklas, og de har det helt fint, men eksen Karianne vil ikke helt gi slipp på ham, og hva gjør han når Gunn trekker seg unna og ikke sier hvorfor? Gunns biologiske far vil ha kontakt plutselig. Han som voldtok moren. Er det verdt å høre på ham?
I andre del: Edor og Jens. Edor har flyttet til London og driver rundt uten mål og mening, fester og kliner, men utålelig ensom, mens Jens prøver å forholde seg til en ny beundrer. Glemmer ikke Edor.
Så blir det jul, og snøstorm oppe i Tromsø. Hvordan blir det med den julefeiringa? Blir det mat og gaver? Kommer alle sammen igjen?
Boka er lett å lese og verdt å få med seg, men som sagt, ta gjerne bøkene i sammenheng. Digert pluss for ei ungdomsbok fra ett av de nordlige fylkene våre, det er ellers mangelvare!

InfolitenBOK, 2017
Det er ord bak bokstavene! er ei lettlest bok om dysleksi, skrevet av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas. Mads-Johan Øgaard, selv en dyslektiker, har lagd de flotte tegningene. Boka gav en livslang lesehest som meg mye å tenke på. Et bilde i starten av boka viser en gutt som tenner bokbål, fordi han hater bøker. Det en sliter med og ikke klarer blir det lett å vende seg bort fra eller til og med hate. Men så har vi det problemet, da, at vi lever i et tekstbasert samfunn. Og ikke bare det, et samfunn hvor det er viktig å kunne andre ting som setter samhandlingen mellom oss i system.

Hvordan er det å ha dysleksi, hvor kommer det fra, hva er det vanlig å streve med ellers (f.eks. tall og tidsbegrep)? Og hva kan hjelpe? Både dyslektikere selv og folk rundt får svar på disse spørsmålene i heftet som er utgitt i samarbeid med Dysleksi Norge.

Utdrag fra "Det er ord bak bokstavene!"

Alt i alt

Fra denne leseaktive måneden vil jeg særlig huske romanen Coming Home, fagboka Den fordømte friheten, ungdomsboka Nattafortellinger om rebelske jenter og de illustrerte barnebøkene - deriblant boka om dysleksi.
Klarte jeg leseutfordringa for august: å anmelde ei fagbok og en roman ingen andre i Norge har anmeldt? Raske søk tyder på at det gikk skeis.
Men det er enda flere sjanser!


Ingen kommentarer: